Har vært her før

2014 har vært det vanskeligste året for aktive forvaltere på mer enn 10 år. I følge en ny analyse fra Bank of Amerika har under 20 prosent av alle aktive aksjefondsforvaltere slått markedet så langt i år. Så dårlige tall har vi ikke sett på mer enn 10 år.

Analysen stemmer godt overens med tall fra analyseselskapet Morningstar. Disse viser at for siste tre- og femårs periode har bare 10 prosent av aktivt forvaltede aksjefond levert bedre avkastning enn respektive referanseindekser (per oktober 2014).

En slik utvikling kan fort bli selvforsterkende. At stadig flere velger passive fond fremfor aktive, og selskapene som inngår i disse fondene får stadig høyere prislapper. Men, heldigvis, tyngdekraften pleier å vinne til slutt. 

Har vært her før

At aktivt forvaltede aksjefond, på bred basis, sliter med å slå indeksen de måler seg opp mot over en så lang periode som fem år, har vi opplevd tidligere.

Det beste eksempelet i nyere tid er utviklingen på slutten av 1990-tallet. Da ble indekstunge selskaper som Pfizer og Microsoft priset til luftige 50-60 ganger inntjeningen. Til tross for fortsatt god inntjening, ble disse selskapene kommende tiårets børstapere. Prisingen av aksjene gjennomgikk med andre ord en kraftig devaluering.

Da selskapene var blitt upopulære og billige nok kjøpte SKAGEN Global seg inn i både Pfizer og Microsoft. Disse ga i ettertid meget god avkastning til andelseierne. Pfizer ble solgt ut i fjor, mens oppjustering av fremtidig inntjening gjør at Microsoft fortsatt kan forsvare sin plass i porteføljen.

Lønner seg å være ordentlig aktiv

Forutsetningen for å lykkes som aktiv forvalter er å komponere en portefølje som avviker fra referanseindeksen.  Hvor stor andel som avviker fra indeks betegnes som den aktive andelen av porteføljen.

Er den aktive andelen null, betyr det at fondet er identisk med referanseindeks. En andel på 100 betyr at ingen av aksjene i porteføljen inngår i indeks.

Akademikerne Martijn Cremers og Antti Petajisto ved New York University publiserte i 2009 en forskningsrapport som viste at desto mer aktive fondsforvalterne var, desto bedre resultater leverte de over tid. Og vise versa.  

Studien [1] som omhandlet 1124 aktive fond for perioden 1990 til 2009 viser, ikke overraskende, at et flertall av fondene oppnådde dårligere avkastning enn sine respektive referanseindekser (etter kostnader). Gjennomsnittlig mindreavkastning utgjorde 0,41 prosentpoeng p.a.

Fond med en aktiv andel på under 60 prosent, betegnet som «skapindeksfond», endte opp med bedrøvelige minus 0,91 prosent p.a. De 180 fondene med den høyeste aktive andelen slo imidlertid sine respektive referanseindekser med 1,26 prosentpoeng p.a.

For SKAGEN er dette viktig, da alle våre aksjefond har en aktiv andel på over 90 prosent. Med andre ord, vi har ingen skapindeksfond.   

Motvinden vil snu

Også vi i SKAGEN har fått føle motvinden aktive forvaltere har opplevd de seneste årene.

Vekstmarkedsfondet SKAGEN Kon-Tiki kan fortsatt skilte med god femårsstatistikk, mens de siste tre årene har fondet vært på linje med referanseindeksen. SKAGEN Global og SKAGEN Vekst er for begge tidsperiodene bak sine referanseindekser .

 -Det har vært en vanskelig periode for aktive forvaltere. Ingen tvil om det. Men en skal passe seg for å trekke feil konklusjoner. Både historien og forskning viser at gode verdibaserte selskapsplukkere, med en høy aktiv andel aksjer i porteføljen, over tid leverer god absolutt og relativ avkastning. Motvind vil snu til medvind. Det store spørsmålet er når, sier påtroppende investeringsdirektør i SKAGEN, Ole Søeberg.

SKAGENs aktive, verdibaserte investeringsfilosofi har, for de som har vært med siden oppstarten av fondene, gitt årlige gjennomsnittlige avkastninger på respektive 15,9 prosent for SKAGEN Kon-Tiki, 15,3 for SKAGEN Global og 14,5 prosent for SKAGEN Vekst. Det er betydelig høyere enn referanseindeksene.  Absolutt sett har avkastningen for våre aksjefond også vært god siste tre- og fem års periode.

[1] Antti Petajisto ved NYU Stern Business School om amerikanske verdipapirfond