Deilig å være norsk i utlandet

De som hadde alle aksjepengene sine i amerikanske aksjer i fjor fikk i både pose og sekk. Den brede aksjeindeksen S&P 500 var opp 16 prosent, målt i en sterk dollar. I norske kroner var oppgangen hele 40 prosent.

Vårt globale aksjefond, SKAGEN Global, er betydelig undervektet USA. Fondets andel amerikanske aksjer utgjorde ved utgangen av 2014 omlag 31 prosent av porteføljen. Til sammenligning var den amerikanske vektingen i verdensindeksen 52 prosent.

Undervekten i USA kan alene forklare 80 prosent av SKAGEN Globals svakere avkastning enn verdensindeksen i fjor.

Årsaken til at vi ikke har en høyere andel av populære amerikanske aksjer skyldes vårt syn om at disse generelt sett er høyt priset, basert både på inntjening og underliggende verdier.

Spekulerer ikke i valuta

Aksjeporteføljene til SKAGENs globale fond er godt diversifisert, både hva gjelder bransjer og land. Det er alltid selskapene og prisingen av disse som viser veien, uavhengig av hvor de er notert.

Det viktigste er at selskapene tilfredsstiller vår verdibaserte investeringsfilosofi. Men fondene må også ha en fornuftig bransjebalanse, ut i fra hvor verdiskapningen finner sted.

Da vi bare unntaksvis foretar valutasikringer, er de globale aksjefondene utsatt for kortsiktige valutasvingninger. På lengre sikt jevnes disse ut, og får derfor minimal betydning for fondenes langsiktige resultater.

Det er også viktig å være klar over at i en global verden er det ikke hvilken valuta selskapene er notert i som betyr noe, men i hvilke valutaer de har sine inntekter og kostnader.

Godt betalt i India

At valutasvingninger kan få betydning på kort sikt, var 2014 et «ekstremt godt» eksempel på.

Verdensindeksen målt i dollar steg bare seks prosent, et par prosentpoeng lavere enn hva investeringer i aksjer har gitt historisk. I norske kroner var oppturen 29 prosent.

I India, hvor SKAGEN Kon-Tiki er tungt eksponert, var børsen målt i lokal valuta opp 31 prosent. I norske kroner formidable 55 prosent.

Vinnerlisten til SKAGEN Kon-Tiki domineres da også av indere; State Bank of India (+ 1.283 mill. NOK), Bahrti Airtel (+ 660 mill. NOK) samt Mahindra & Mahindra (+ 417 mill. NOK). Alle tre er inne på Topp 10-listen over de største postene i fondet.

De strukturelle endringene som nå finner sted i det tungt byråkratiske India har blitt premiert av investorene. Behovet for endringer er også stort i andre vekstmarkedsland, som ikke lenger kan surfe på råvarebølgen.

Verstingen på valutafronten i fjor var russiske rubler. Mens russiske aksjer målt i lokal valuta hadde en flat utvikling, var rubelen ned 40 prosent mot en svak norsk krone. Det preget taperlisten til alle våre tre brede aksjefond.

For mye i Norge

SKAGEN Vekst skiftet ved inngangen til 2014 investeringsmandat fra å ha minst halvparten i norske aksjer til minst halvparten i nordiske aksjer, og resten godt diversifisert globalt.

I løpet av året vektet fondet seg ned til 27 prosent norske aksjer. Den største reduksjonen fant sted innen olje- og offshore.  Da norske aksjer bare utgjør syv prosent av SKAGEN Veksts indeks, og fondet var undervektet en sterk dollar, kan det negative avkastningsavviket til indeks i fjor forklares med valutaen.

De siste årene har store indekstunge selskaper med stabil inntjening og høy direkteavkastning fra utbyttet vært populære blant investorene, med de amerikanske selskapene i spissen. Våre verdibaserte, undervurderte selskaper har vært upopulære. Denne trenden vil snu, slik den også gjorde ved årtusenskiftet. Tusenkroners spørsmålet er når.

Investorenes jakt på høye utbytter i et lavrenteklima førte til at eiendomsaksjer ble stadig mer populære gjennom året. Til glede for andelseierne i SKAGEN m², som opplevde en verdistigning på drøye 36 prosent.  

Tellus mot strømmen

Å gå mot saueflokken, å kjøpe det som er upopulært - som er vår filosofi - har vist seg å være lønnsomt på sikt. Mens «alle» ved inngangen til 2014 mente lange statsrenter skulle opp, og var posisjonert for dette, mente forvalter av SKAGEN Tellus, Torgeir Høien, det motsatte. Og fikk rett.

Fjoråret ble derfor et særdeles godt år for andelseierne SKAGEN Tellus. Målt i euro steg fondet 13 prosent, mens norske investorer kunne glede seg over en oppgang på hele 24 prosent. Også SKAGEN Avkastning fikk godt betalt for å ha den utenlandske andelen av porteføljen i statsobligasjoner med lang løpetid. Fondet endte fjoråret opp fem prosent.

Vår nykommer på rentesiden i fjor, SKAGEN Credit, fikk en tøff start. Etter oppstarten i slutten av mai har risikopremien for selskapsobligasjoner økt, og fondet endte året ned 1,75 prosent. Våre høyrentefond leverte som vanlig en stabil og god avkastning, de historisk lave rentene tatt i betraktning.