Fra skiftende vårvær til sommervarme?

Jo takk, det er Rogalandsk vårvær. Steikende sol en dag og kalddusj om en annen. Akkurat som vårværet har aksjemarkedene hatt sine brå kast, men det er regnet i fast valuta. De underliggende bevegelsene i aksjemarkedene har vært små, og brå skifter har kommet fra renter og valuta. Det ser ut som om den globale pengepolitiske lettelse har ført til større ubalanser på denne fronten enn i aksjemarkedene - og det vil vel være tilfellet fremover også. 

Bortsett fra tilbakekjøp av egne aksjer er aksjemarkedene lite manipulerte. Nasjonalbankenes ymse tiltak gir bedret tilgang på kreditt og lav alternativavkastning fra «sikre» statsobligasjoner i en verden hvor vekst og investeringer er ønsket. Men, de kan også føre til bobler med verdsettelser som ikke er fornuftige over tid, og som hindrer akseptabel avkastning fremover.  

Bra i historisk sammenheng?

Da er det er viktig å ta en realitetssjekk innimellom for å se hvordan det går med absolutte nøkkeltall for aksjevurdering.  Det er også viktig å se litt på historien for om mulig å høste visdom. 

Det siste først. Den siste måneden har vært interessant. Verdens markedskapitalisering toppet vinteren 2000. Tre viktige indekser har nå omsider nådd de nominelle nivåene fra den gang; Amerikanske NASDAQ, teknologiaksjenes spekulative episenter i 2000, Engelske Footsie og japanske Nikkei. Det ser per dags dato ikke ut til at markedene, etter forna dagers standard, er overspekulert og i farlig område. Femten års inntjeningsvekst og flere interessante selskaper har hjulpet mye.

Så en kryssjekk av nøkkeltall. Vi har sett en kraftig omvurdering globalt, hvor USA hadde klart lederskap med 18 ganger inntjening. Amerikanske aksjer har gjort lite de siste fire månedene, samtidig som europeiske aksjer har hatt et bra løft. Mest fordi de førstnevnte har gitt inntjeningsskuffelser, de sistnevnte har bydd på positive overraskelser. 

Vurderingen i de tre hovedområder, USA, Europa og Japan, ligner gamle hopp-stilkarakterer: 18-18,5-18.  Det er dermed ingen regionale dissonanser er å spore. Vekstmarkedsaksjer ligger vesentlig under disse nivåene, og da mest fordi inntjeningen er før TBS (The Bad Stuff), og samtidig også reflekterer et høyere nominelle og reelle renter. Hvordan harmonerer så dette med andre realiteter?  Statsobligasjoner gir for tiden 0,5-5% direkteavkastning over 10 år (valutakorrigert). Aksjemarkedene gir en inntjeningsavkastning (invers av pris over inntjening) på mellom 5 og 6% per år.  Med andre ord en bra risikojustert avkastning i forhold til manipulerte lange renteføtter.

Også sammenlignet med økonomiske vekstbetraktninger harmonerer nøkkeltallene bra.  Verdien av verdens aksjer er tett på verdens globale verdiskapning, hvorav 5-6% er eierinntekt. Til gjengjeld vokser verdens bruttonasjonalprodukt med 5-6% i året. Det er lite vekst og inflasjon i industrialiserte land, men vesentlig mer av begge i vekstmarkedene.

Hva er risikofaktorene? 

Det ser derfor ut til at en global omvekting fra renter til aksjer kan fortsette en stund til.  Det store spørsmålet er til hvilket nivå?  La oss realistisk sett ikke drømme om et nytt 1999. Men det ser ut som om mye penger fortsatt burde være på vei inn i de globale aksjemarkedene.

I nåværende situasjon er den største faren en rentestigning - og da mener jeg en realrentestigning. Men, også et globalt inflasjonssjokk drevet av eksempelvis en ensidig råvareprisstigning er en fare.

Ingen av delene ser ut til å ligge i kortene per dags dato. Tross et globalt råvareprisfall de siste fem årene er det få tegn til en oppgang som ikke er valutadrevet.  Tvert i mot virker de fleste varemarkeder vel forsynte. Dette hele gjør en global rentestigning mindre sannsynlig, og gir derfor fortsatt oppvurderingspotensial for globale selskaper - etter mitt skjønn. 

Så får vi håpe at tilfeldige, kalde haglstormer etter hvert blir avløst av et mildere sommerklima.  

Denne kommentaren har stått på trykk i Dagens Næringsliv