Muligheter i den upopulære finanssektoren

Prisen på finansaksjer har falt og det skaper muligheter. Fire av de ti største innehavene i SKAGEN Globals portefølje var finansselskaper ved utgangen av februar.

Blant finansselskapene finner vi blant annet banker, forsikringsselskaper og eiendom. Finansselskapene i verdensindeksen (MSCI AC) utgjør rundt 20 prosent, en nedgang på rundt fem prosentpoeng fra 2007, da denne sektoren utgjorde en fjerdedel av verdensindeksen.

Økt andel i finans

For SKAGEN er bildet motsatt (se graf). I det globale aksjefondet SKAGEN Global utgjorde andelen selskaper i finanssektoren knappe 18 prosent i slutten av mai 2007. Det var en undervekt mot indeks med rundt 7 prosentpoeng. Ved utgangen av februar 2015 var situasjonen den motsatte.  Da utgjorde finansselskaper 28 prosent av porteføljen, en overvekt med 7 prosentpoeng.

Finansselskaper er blitt upopulære

En effekt av krisen i finanssektoren er at denne typen selskaper har vært at investorer har blitt forsiktige med å kjøpe aksjer i banker og forsikringsselskaper. Ser vi på vurderingen av denne typen selskaper, målt etter prisen på bokført egenkapital (P/B) har denne kommet kraftig ned (se grafen under). Før finanskrisen var P/B drøyt 2, i 2014 var P/B 1,2. Den lave prislappen skaper muligheter for aktive forvaltere som SKAGEN, som gjerne kjøper aksjer i kvalitetsselskaper med potensial for oppvurdering, til lav pris.

Flere banker og forsikringsselskaperi både USA og Europa har i årene etter finanskrisen bygget opp solide kapitalbuffere. Etter som tidene er bedre og mer normale, har mange selskap nå god kapitalisering.

- Økte reguleringer og stor forsiktighet hos mange finansselskaper har gjort at mange av dem har tatt i for mye. De har kort og godt blitt overkapitaliserte. Det er noe vi som investorer drar nytte av gjennom å selektivt investere i banker og forsikringsselskaper hvor utbytterommet øker, sier Knut Gezelius, hovedforvalter i SKAGEN Global.

Finans med godt potensial

Den amerikanske banken Citigroup er et godt eksempel på et selskap med krisestempel som har hentet seg inn igjen. Det er en av verdens største forretningsbanker med virksomhet i over 100 land. Citigroup ble reddet av den amerikanske staten under finanskrisen. Banken har ryddet skikkelig opp etterpå og den amerikanske staten solgte den siste delen av sin aksjepost i desember 2010. Bankens kapitalplan fikk nylig grønt lys i den amerikanske sentralbanken Feds stresstest av amerikanske banker. Det gir Citigroup mulighet til å øke utbyttet til aksjonærene, eventuelt å øke gjenkjøp av egne aksjer. Oppsiden bedømmes til å være over 40 prosent.

Et forsikringsselskap som har kommet sterkt tilbake er AIG. Selskapet befant seg i sentrum av finanskrisen høsten 2008 og ble reddet av den amerikanske staten med en støttepakke på 180 milliarder dollar. En ny ledelse er kommet på plass, som de siste fire årene har jobbet med å omstrukturere selskapet og endre strategien fra uhemmet vekst til lønnsomhet. Den amerikanske staten solgte sine aksjer i selskapet i 2012. Selskapet prises nå som om den lave egenkapitalavkastningen vil fortsette i mange år fremover, en oppfatning som ikke deles av SKAGEN. Tvert imot har AIG gode muligheter å øke avkastningen på egenkapitalen til normaliserte nivåer, og det bør være positiv for kursutviklingen.

Den mer hjemlige banken Nordea er den ledende aktøren i Norden med 11,2 millioner privatkunder og 625 000 bedriftskunder. Det er den mest diversifiserte banken i Norden. Tross god lønnsomhet er banken upopulær blant analytikerne. 62 prosent av analytikerne som følge banken har enten selg – eller behold-anbefaling på aksjen. Den svenske staten som tidligere har vært en stor eier, solgte sin siste posisjon sommeren 2013. Samtidig gjorde SKAGEN Global sin første investering i selskapet. Bankens styreformann Bjørn Wahlroos sa for en tid siden av Nordea er overkapitalisert og at banken «bader i penger». Et luksusproblem som banken vil løse gjennom å gradvis øke utbyttet til aksjonærene. Nordea kan sees som en fomidabel «utbyttemaskin», som fortsatt feilaktig prises som en vaklende aksje av markedet.

Til slutt har vi også en bank fra vekstmarkedene på topp-ti listen. Det er den indiske State Bank of India. Det er den største banken i India med en markedsandel på 22 prosent og med et nettverk over hele  India som savner sidestykke. Banken har hatt en del interne problemer og en svak makroøkonomisk utvikling i landet har påvirket banken negativt. Når den indiske økonomien nå har skutt fart igjen, og viktige strukturelle reformer gjennomføres under statsminister Narendra Moodi forventes dette å bedre situasjonen for banken. En rendyrking av banken hvor non-core assets selges, som eksempelvis forsikringsvirksomheten, er også positivt for aksjen.

Mindre statlig innblanding positivt

De fire selskapene har det til felles at staten i ulik grad har vært involvert som eiere. I takt med at verden normaliseres etter finanskrisen har statens grep om selskapene minket. Enten gjennom mindre eierskap, eller at staten har solgt seg helt ut. Dette har vært en prosess som har vært gunstig for selskapene. Det har signalisert at selskapene kan stå på egne ben, og at spillerommet for å gi aksjonærene kapital i form av høyere utbytter eller tilbakekjøp av aksjer har økt.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og tegnings- og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.