SSB har et forklaringsproblem

Da jeg kom hjem ferien hadde jeg lagt på meg noen kilo. Jeg kontaktet legen. Han slo fast at hovedårsaken til at jeg hadde gått opp i vekst var en større mage, men han la til at vekten også var dratt opp av kraftige lår og bredere overarmer. Leggene mine, derimot, var like smale som før, og det var ikke tegn til en mer voluminøs bakdel. Beroliget dro jeg hjem og fortalte samboeren at hun kunne glemme å påpeke mitt inntak av sangria og tapas. For nå har jeg fått en medisinsk forklaring av de ekstra kiloene, og de hadde ikke noe som helst å gjøre med sommerlige utskeielser. Hun spurte om jeg også hadde fått resept på litium, eller om legen kun skrev ut dette til seg selv.

Legens «forklaring» er av samme type som SSB serverer mht. prisutviklingen.

Om konsumprisindeksen som ble lagt frem på tirsdag skriver SSB at «hovedårsaken til oppgangen i KPI i juli var som forrige måned en solid prisøkning på matvarer» og at «høyere priser på elektrisk kraft og økt nettleie var de viktigste årsakene til at KPI i juli i år var 4,4 prosent høyere enn den var i juli i fjor.»

Ikke noe av dette er forklaringer på at inflasjonen har tiltatt.

KPI er et veid gjennomsnitt av prisene på de varene og tjenestene en typisk husholdning kjøper i løpet av en måned. Med få unntak har vi fri prisdannelse her på berget, og prisene marsjerer ikke i takt. Fra måned til måned går noen opp, noen går opp litt mer enn andre, og noen går ned. SSB har tall som viser prisutviklingen på de enkelte varegrupper. Selvfølgelig er det slik at når KPI gjør et hopp, så vil prisene på noen varegrupper gjøre et større byks enn andre. Men å påpeke dette er like trivielt som å si til meg at magen har est ut etter at jeg har fortalt deg at tallet på baderomsvekten har tikket opp.

KPI er først og fremst av interesser for allmennheten fordi det kanskje er det beste målet på utviklingen i pengenes generelle kjøpekraft. At inflasjonen har vært 4,4 prosent siste året, indikerer at den kronen jeg har liggende i (fjorårets) badebukse har blitt ca. 4-5 prosent mindre verdt siste året.

Hva som forklarer at pengenes kjøpekraft forandres over tid, er et sentralt og vanskelig spørsmål i samfunnsøkonomifaget. Mange teorier har blitt lansert. Hvilken teori som er riktig, og hva som er SSBs syn, er irrelevant her..

Poenget er at når SSB prøver å forklare hva som driver KPI, bør byrået sysle med andre ting enn å peke på hvilke priser som har endret seg mest. Siden mange økonomer og kommentatorer lener seg på SSBs «forklaring», er resultatet økt forvirring. Folk flest får et feil inntrykk av hva som driver det generelle prisnivået.

SSB har flust med samfunnsøkonomer. La dem, ikke statistikerne, komme med forklaringene av de månedlige KPI-tallene. Og forklaring trenger ikke hostes opp samme dag som statistikken slippes.

Gjør som når nasjonalregnskapet legges frem. Da gir SSB først kun en beskrivelse av utviklingen i bruttonasjonalproduktet og dets delkomponenter. Det skrives ikke noe om hvorvidt bruttonasjonalproduktet drives av konsum, investering eller nettoeksport – overflatiske forklaringer (bruttonasjonalproduktet er per definisjon likt konsum pluss investering pluss nettoeksport) som plenty av andre økonomer raskt supplerer. Forsøkene på forklaring kommer først i SSB konjunkturanalyser.

Jeg beklager hvis denne kommentaren fremstår som surmult. Forklaringen er at jeg er på slankeren.

Denne kommentaren har stått på trykk i Dagens Næringsliv