Populisme øker risikopremien

Uforutsette politiske hendelser har vi absolutt fått merke i år – blant annet med Brexit og valget av Donald Trump til USAs 45. president. De neste to årene kan bli like spennende. Vi står nå overfor en periode med viktige valg fra Østerrike, Nederland og Frankrike til Tyskland og Italia. Det hører med til bildet at sterke populistiske krefter er på frammarsj i flere av disse landene.

Det er derfor liten tvil at den politiske risikoen i aksjemarkedet øker. Som kjent har politisk risiko en pris. Denne kalles politisk risikopremie, og er enkelt forklart, det markedet forlanger i kompensasjon for å eie aksjer, gitt usikkerhet rundt den politiske utviklingen.

Usikkerhet fører til større svingninger

Til tross for at politisk risikopremie er et definert begrep er det merkelig nok få studier som tar for seg hvordan politisk usikkerhet påvirker aktivapriser. Dette har professorene Lubos Pastor og Pietro Veronesi ved University of Chicago forsøkt å gjøre noe med.

Gjennom sitt arbeid har Pastor og Veronesi vist at politisk usikkerhet fører til større svingninger i aksjemarkedet og høyere samvariasjon mellom enkeltaksjer. I tillegg har de påvist at politisk usikkerhet er større i land med svak økonomi. Regjeringer i fattige land har en tendens til å gjennomføre flere og større endringer enn regjeringer fra rike land. Motsatt vil rike land som opplever tøffe nedgangstider fortsatt ha en lavere risikopremie enn fremvoksende økonomier. Dette fordi investorer har mer tillitt til at myndighetene evner å gjennomføre tiltak som vil bedre den underliggende økonomien.

Et eksempel fra nyere tid er Hellas. Europa er en rik verdensdel med god økonomi og bør derfor ha lav politisk risikopremie. Da europeiske politikere ble enige om å halvere Hellas sin gjeld i oktober 2011, økte aksjemarkedene med fem prosent i Frankrike og Tyskland fordi dette økte sannsynligheten for at EU ville bestå og dermed minske den politiske usikkerheten. Uken etter, da den greske statsministeren opplyste at landet ville holde en folkeavstemning om gjeldsavtalen, falt markedet kraftig og vinningen gikk opp i spinningen. Hellas, med sin lille økonomi, klarte å skape en periode med ekstreme endringer i risikopremien og store svingninger på børsene på et helt kontinent.

Sterk men kortvarig reaksjon

Likeledes førte Brexit til en sterk og kortvarig reaksjon på verdens børser. Det samme skjedde i det amerikanske aksjemarkedet da Trump ble valgt til ny president. I vekstmarkedene førte sistnevnte til et fall som ikke er hentet inn igjen. Dette er fordi investorer er bekymret for at Trumps syn på verdenshandel vil gjøre det vanskeligere for selskaper utenfor USA å selge sine produkter der.
Det er ingen tvil om at det hersker stor usikkerhet rundt den politiske utviklingen fremover. Hva skjer når britene starter sine utmeldingsforhandlinger med EU og når Trump tiltrer presidentembetet i januar 2017? Hva med alle valgene i Europa hvor populistiske krefter er på frammarsj?

Foreløpig har de vestlige aksjemarkeder tatt det hele med stor ro.

Men, det kan endre seg fort. Perioder med høy politisk usikkerhet tar fokus bort fra verdiskapingen i enkeltselskaper og kan føre til en saueflokkmentalitet hvor aksjekurser går i takt. Forskningen til Pastor og Veronesi viser at det er rimelig å anta at investorer atter blir mer skvetne og krever økt kompensasjon for å holde risikoaktiva, som aksjer.

Den politiske risikopremien vil dermed øke. Hvor mye avhenger av hvor gode de økonomiske tidene blir neste år. En rask avklaring vil la vente på seg, men vi bør nok forberede oss på mer svingninger i 2017.

Les også

Fem grunner til å velge aktiv forvaltning

Kommentaren har stått på trykk i Dagens Næringsliv