Hopp til hovedinnholdet
Sparing i fond chevron_right
Rådgivning chevron_right
Nyheter chevron_right
Kontakt oss chevron_right
Bærekraft chevron_right
Om oss chevron_right
Arrangementer chevron_right

Innholdet på denne siden er markedsføring

Mann på scenen med store mobiltelefoner på skjerm bak.
Preferanseaksjene til Samsung Electronics har levert 7393 prosent prisavkastning målt i norske kroner. Legger en til utbyttene, som hele tiden har blitt reinvestert, sitter man igjen med 11023 kroner for hver 100-lapp som er investert, skriver Alexandra Morris. Foto: Bloomberg

Overskudd er resultatet av noens meninger, mens utbytter er fakta, sier et gammelt ordspråk på Wall Street. Rett eller galt, så har utbytter stor betydning for investorer – særlig i det lange løp.

Vi er nå er inne i generalforsamlingssesongen – noe som også betyr utbyttesesong. Som aksjonærer glemmer vi ofte hvor mye av den totale avkastningen i våre investeringer som kommer fra at selskapene betaler ut utbytter. «Money for Nothing» synger Dire Straits, og det kan føles slik. Men, en stødig og pålitelig kontantstrøm er god ballast i den totale porteføljen.

Det er selvsagt ikke slik at alle selskaper betaler utbytter. For såkalte vekstaksjer, som trenger all tilgjengelig kontantstrøm for å vokse, er ikke utbytte saliggjørende. Tvert imot. Men, i det store og det hele er utbytter viktig.

For det første er det slik at en aksjekurs ikke nødvendigvis stiger i alle år. Ta for eksempel Proctor & Gamble som har betalt ut utbytter siden 1891. Aksjekursen har ikke økt hvert eneste år i alle disse årene, og da kan utbytter være en stille partner som forbedrer den totale avkastningen over tid.

For å illustrere bidraget fra utbytter vil jeg vise til den amerikanske S&P500-indeksen for perioden 2000 til 2010. En investering på 100 dollar i 2000 ville ha sunket til 86 dollar 10 år senere. Dette fallet ble mer enn oppveiet av utbytter. Ved utgangen av 2010 ville man derfor sitte igjen med en totalavkastning på 105 dollar. Utbytter er forskjellen på om man endte med et totalt tap eller gevinst i perioden.

Utbytter, med renters rente-effekt, kan også ha en svært stor betydning i det lange løp.

Ta for eksempel Samsung Electronics. Selskapets preferanseaksjer, som betaler høyere utbytte enn de ordinære aksjene, har de siste 20 årene levert 7393 prosent prisavkastning målt i norske kroner. Det vil si at hver hundrelapp investert har blitt til 7493 kroner. Legger en til utbyttene, som hele tiden har blitt reinvestert, sitter man igjen med 11023 kroner. Det må sies å være svært godt betalt for reisen – både med og uten utbytter.

Det er også andre bidrag fra utbytter utover det som kan måles i kroner og øre.Utbytter har en sterk signaleffekt til investorene i markedet. De sier nemlig noe om selskapenes utsikter, fordi en kan anta at selskapers ledelse ikke ville betalt ut utbytter hvis framtiden så mørk ut.

En god utbyttepolitikk er også disiplinerende og gir mindre rom for forfengelighetsprosjekter eller annet som sløser med eiernes kapital. Å holde tilbake overskudd kan føre til for høye lederlønninger og større sannsynlighet for at de overbetaler for varer og tjenester og derigjennom destruere aksjonærverdier.

Faste og voksende utbytter gir god indikasjon på kontroll og kan dermed fungere som et slags barometer på firmaer som er disiplinerte og effektive i sin forvaltning av kapital og kontantstrøm.

Det ligger også mye prestisje i en utbyttepolitikk, og å bryte denne avtalen mellom ledelsen og aksjonærene er både flaut, et sterkt tillitsbrudd og fører som oftest til at en aksje faller i verdi. Spesielt dersom en endring i utbyttene kommer overraskende på markedet.

Utbytter kan også virke som et nedre gulv for aksjekursen. Et selskap som har et trygt og forutsigbart utbytte på 3 prosent av aksjekursen vil neppe falle utfor stupet under en korreksjon i aksjemarkedet. Verdien av selskapet skal, alt annet like, ikke påvirkes av om det deles ut penger til aksjonærene eller ikke. I realiteten derimot, er de sterke signalene en utbyttepolitikk sender, om selskapets utsikter og ledelsens kapitaldisiplin, vanligvis nok til å bære en høyere aksjekurs.

Hva så med årets utbyttesesong? En rask gjennomgang av tall fra S&P500 Index og MSCI viser at utbyttene har steget det siste året. For S&P500 har utbyttet per aksje steget 8 prosent. For MSCI All Country World Index, som inkluderer både aksjer fra utviklede og framvoksende markeder, har utbyttet per aksje steget med 6 prosent. Skiller en ut de framvoksende markedene så har disse vist en økning i utbytte per aksje på 20 prosent siden i fjor.

Det er med andre ord ingenting som tyder på dårligere tider. Jeg vil derfor ønske alle en god, utbyttefylt sommer – med Dire Straits på radioen.

Denne kommentaren har stått på trykk i Dagens Næringsliv

 

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalternes dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Det kan være risiko knyttet til investeringer i fondet på grunn av markedsbevegelser, utvikling i valuta, rentenivåer, konjunkturer, bransje- og selskapsspesifikke forhold. Før investering anbefales kunder å sette seg inn i nøkkelinformasjon og prospekt som inneholder nærmere informasjon om fondet egenskaper og kostnader. Informasjonen finnes på www.skagenfondene.no. SKAGEN AS forvalter fondene etter avtale med Storebrand Asset Management.

keyboard_arrow_up