De siste årenes fokus på et meget snevert område av det globale aksjemarkedet har skapt alvorlige konsentrasjonsrisikoer for passive aksjeinvestorer, som kan bli spilt ut i løpet av de neste 2–3 årene. De ti største selskapene, alle amerikanske, utgjør nå hele 20 prosent av en globat aksjeindeks.
Det vi ser er nok en gang en flokkmentalitet, ikke ulik en pingvinflokk, som har allokert kapital basert på størrelse heller enn fundamentale verdier, eller andre mer sunne og logiske overveielser. En frykt for å gå glipp av oppganger innen investeringstemaer som AI, har ytterligere forsterket allokeringen og ført til akronymet "The Magnificent Seven", som består av de syv største aksjene i USA, Microsoft, Google, Amazon, Apple, Tesla, Nvidia og Meta.
I motsatt ende av allokeringsskalaen finner vi små og mellomstore selskaper som har blitt stadig mer ignorert av investorer, spesielt når det gjelder verdiaksjer. En negativ påvirkning av sykliske faktorer, høyere renter som har resultert i høyere risikopremier for mindre selskaper, samt en paralysert aktivitet innen selskapskjøp og oppkjøp, har bidratt til negativt press på verdsettelsen av små og mellomstore selskaper.
Et historisk mønster er brutt
En interessant observasjon fra diagrammet ovenfor er at små og mellomstore selskaper historisk sett har blitt handlet til en premie (P/E-tall siden 2004) sammenlignet med store selskaper (markedsverdi >10 milliarder USD). Dette skyldes at mindre selskaper historisk sett har generert høyere avkastning på egenkapitalen over tid og tenderer til å være mer fokuserte, mer fleksible og dermed bedre rustet til å håndtere både operasjonelle og omverdensforandringer.
Tar vi analysen et skritt videre og sammenligner små og mellomstore selskaper med nevnte "Magnificent Seven", ser vi at verdsettelsen for denne gruppen av sju selskaper faktisk har sunket siden 2021, noe som ikke er overraskende gitt selskapenes bemerkelsesverdig høye multipler. Verdsettelsesgapet mellom disse selskapene og små og mellomstore selskaper er imidlertid fortsatt enormt. Med datapunktet for inntjeningsmultiplen for små verdiselskaper, som handles på ca. 10x den normaliserte inntjeningen, finner vi et historisk lavt nivå.
I stedet for å snakke om "de Magnifike Sju" burde vi kanskje heller snakke om "det Magnifikke Gapet"?
Sunn fornuft ikke det rådende prinsippet
Sunn fornuft synes nok en gang ikke å være det styrende prinsippet i de globale aksjemarkedene nå som vi er i gang med børsåret 2024. Som vist ovenfor, er "Magnificent 7" nå nesten 25% større enn hele det europeiske aksjemarkedet, og over 50% større enn de 6 000 noterte selskapene i den globale småselskapsindeksen totalt sett. Den kombinerte verdien av aksjemarkedene i Japan og Storbritannia kommer heller ikke i nærheten av disse syv selskapenes markedsverdi.
Småselskapenes tid er nå
Vi står sannsynligvis foran en massiv normalisering i de globale aksjemarkedene. Dette skjer ved at gapet mellom de absolutt største selskapene og små og mellomstore selskaper delvis eller helt lukkes. Når vi går inn i en ny syklus med fallende renter i 2024, kan redusert inflasjon og kapitalkostnader fungere som en kraftfull utløser for en nyvurdering av globale småselskaper. Vi ser allerede nå en økt oppkjøpsaktivitet der industrielle og strategiske kjøpere fristes av kraftig rabatterte priser på småselskaper på verdens børser. Sannsynligvis har vi bare sett begynnelsen på et verdsettelsesgap som lukkes.
Kronikken har stått på trykk i Finansavisen