Hvilke fond skal du velge? Hvordan får du råd til drømmene dine? En rådgiver i SKAGEN kan hjelpe deg å nå sparemålene dine. Finansiell rådgivning koster ingenting ekstra i SKAGEN.
Interessen for klimaspørsmål og bærekraft vokser stadig sterkere. Men hvordan startet det? Her har vi listet opp noen milepæler i historien om bærekraftig utvikling.
Historisk har utviklingen i bærekraftige investeringer blitt drevet av pensjonsfond, ideelle organisasjoner og religiøse bevegelser. Mesteparten av kapitalen kommer fortsatt fra institusjonelle aktører, men andelen fra privatpersoner øker kraftig.
Interessen for klimaspørsmål og bærekraft vokser stadig sterkere. Men hvordan startet det? Her har vi listet opp noen milepæler i historien om bærekraftig utvikling.
Historisk har utviklingen i bærekraftige investeringer blitt drevet av pensjonsfond, ideelle organisasjoner og religiøse bevegelser. Mesteparten av kapitalen kommer fortsatt fra institusjonelle aktører, men andelen fra privatpersoner øker kraftig.
1972 FNs første miljøkonferanse
FNs første konferanse om menneskenes miljø (UN Conference on the Human Environment) ble avholdt i Stockholm med deltakere fra 113 land. Mottoet var "Only One Earth".
«Stockholmsdeklarasjonen» koblet sammen miljø og utvikling og inneholdt 26 prinsipper, blant annet staters felles ansvar for at nasjonale aktiviteter ikke har negative konsekvenser for andre staters miljø.
1987 Brundtlandrapporten
Rapporten Vår felles fremtid (Our Common Future) kom ut 1987 og ble skrevet av FNs Verdenskommisjon for miljø og utvikling, under ledelse av daværende statsminister Gro Harlem Brundtland.
I denne rapporten blir begrepet «bærekraftig utvikling» etablert globalt. Bærekraftig utvikling beskrives som en «utvikling som tar hensyn til dagens behov uten å sette fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov i fare». Les Brundtlandrapporten her
Klimakonvensjonen og handlingsplanen Agenda 21 for bærekraftig utvikling ble vedtatt på konferansen i Rio de Janeiro, Brasil.
1997 Kyotoprotokollen
Under et møte i Kyoto i Japan ble 191 land samt EU, enige om å minske utslippene av klimagasser. Industrilandene forpliktet seg til å minske sitt avtrykk med drøye fem prosent i gjennomsnitt fra 2008-2012 fra utslippsnivået i 1990. Senere ble protokollen forlenget til 2020.
1998 Tobakk ut av porteføljene
SKAGEN ekskluderer selskaper som har en stor andel av inntjeningen fra tobakk.
2000 Millenniumsmålene
FNs generalforsamling vedtok åtte målbare mål om å forbedre livet for verdens fattige. Det innebar at flere mennesker skulle kunne spise seg mette, gå på skole og ha tilgang til rent vann. Målene skulle oppfylles innen 2015 senest.
2002 Den første bærekraftpolicyen ble innført i SKAGEN
SKAGENs første bærekraftpolicy hadde to grunnleggende forutsetninger:
1. våre fond skal følge internasjonale lover, normer og konvensjoner
2. vi skal vurdere risiko og muligheter og ekskludere visse bransjer, produkter og sektorer som tobakk.
2005 PRI tar form
Den uavhengige FN-støttede organisasjonen Prinsipper for Ansvarlige investeringer (PRI) blir grunnlagt. PRI fremmer investeringer som tar hensyn til miljø-, samfunns-, og selskapsstyringsaspekter i investeringene som en måte å skape bedre avkastning og håndtere risiko.
Conference of the Parties (COP) er et årlig møte mellom de landene som har undertegnet FNs klimakonvensjon for å stabilisere drivhusutslippene. Under den 15. samlingen, som fant sted i København, forpliktet de vestlige landene å jobber for 100 milliarder-målet: fra og med 2020 skal 100 milliarder dollar gå til utviklingslandenes tilpasning til klimaendringene og å lette de negative effektene.
Tjue år etter Riokonferansen ble Rio+20 avholdt. Der ble det besluttet nye mål som skulle erstatte de åtte Milenniumsmålene som skulle oppnås innen 2015.
SKAGEN signerer PRI
SKAGEN undertegner de FN-støttede Prinsippene for Ansvarlige Investeringer (PRI). De seks prinsippene har siden vært veiledende for fondenes bærekraftsarbeide:
Ta hensyn til miljø-, samfunns- og selskapsstyringsaspekter i investeringsanalyser og beslutningsprosesser.
Være en aktiv eier og inkludere bærekraftsfaktorer i eierpolicy og –prosesser.
Etterstrebe at porteføljeselskapene gir åpen og tilstrekkelig rapportering i bærekraftspørsmål.
Jobbe for at PRI blir akseptert og implementert av andre investorer og aktører i finansbransjen.
Samarbeide med andre aktører for å fremme PRI.
Rapportere og vise hvordan arbeidet med disse spørsmålene går hvert år.
Ved FNs klimakonferanse i Paris blir verdens land enige om at temperaturøkningen globalt skal holdes under to grader og helst kun 1,5 grader. Konferansen har også funksjon som det 11. møtet mellom partene i Kyotoprotokollen (CMP11)
SKAGEN blir en del av Storebrand Asset Management 2017. Den nye felles bærekraftpolicyen i konsernet kombinerer Storebrands og SKAGENs styrker innen bærekraftige investeringer og aktivt eierskap.
Handlingsplanens overordnete mål er å endre finansstrømmen i en bærekraftig retning og forventes å føre til nye regler:
Økte krav til transparens hos investorer og rådgivere til å opplyse om hvordan bærekraft blir integrert i investeringsbeslutninger og investeringsrådgivning.
To nye kategorier av klimaindeks. En for selskaper som planlegger å reduserer utslippene sine, og en med selskaper hvis virksomhet bidrar til å oppnå Parisavtalen.
Felles EU-regler for klassifisering av hvilke virksomheter som kan vurderes å være miljømessig bærekraftige. For klimarelaterte utslipp kan det handle om å klassifisere hvordan en økonomisk virksomhet- innen alt fra energiproduksjon og transport til skogdrift og produksjon av byggematerialer – står seg i forhold til Parisavtalen.
2019-2030 Globale mål
FNs medlemsland har vedtatt «Agenda 2030» hvor de 17 globale målene (Sustainable Development Goals, SDGs) inngår.
De globale målene handler om å oppnå fire deler frem til 2030:
Avskaffe ekstrem fattigdom
Minske ulikhet og urettferdighet i verden
Fremme fred og rettferdighet
Løse klimakrisen
2019 Policy mot avskoging
Før 2025 skal Storebrand og SKAGEN – gjennom dialog og aktivt eierskap – nå målet om å ikke investere i selskap som bidrar til avskoging.
Fra 2020 vil alle investeringer bli evaluert årlig med hensyn til risikoen for avskoging. Dette gjelder for eksempel selskap som produserer, handler eller finansierer virksomheter som bidrar til avskoging. Dette inkluderer produksjon av palmeolje, soya, trevirke og buskap som fører til avskoging.
Det skjer en god del på bærekraftsområdet i SKAGEN. Nylig har vi blant annet intensivert kampen mot avskoging og sett gledelige resultater av påvirkningsarbeidet vårt.
Miljø-, samfunns- og selskapsstyringsspørsmål (ESG) er stadig viktigere når investeringsbeslutninger skal tas. På mange måter viser investorene politikerne veien, særlig når det gjelder klimaendringer.
SKAGEN er en aktiv eier som engasjerer oss jevnlig i de selskapene vi investerer i. Ved å påvirke ...
Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalternes dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Det kan være risiko knyttet til investeringer i fondet på grunn av markedsbevegelser, utvikling i valuta, rentenivåer, konjunkturer, bransje- og selskapsspesifikke forhold. Før investering anbefales kunder å sette seg inn i nøkkelinformasjon og prospekt som inneholder nærmere informasjon om fondet egenskaper og kostnader. Informasjonen finnes på www.skagenfondene.no. SKAGEN AS forvalter fondene etter avtale med Storebrand Asset Management.
