Hva er et bærekraftig produkt?
Som forbrukere møter vi daglig produkter og tjenester som kalles "bærekraftige". Men selv om vi leser teksten med liten skrift er det ofte vanskelig å forstå nøyaktig hva som menes. Enda vanskeligere kan det være å sammenligne ulike varer og bestemme hvilken som er den mest bærekraftige.
Det er en rekke faktorer som er avgjørende: Energien som er brukt i produksjonen, hvordan utvinnes eller produseres råvaren, blir sosiale eller miljømessige aspekter etterlevd i hele leverandørkjeden, hvordan blir produktet kjøpt og brukt – og ikke minst, hva skjer når varen ikke lenger er i bruk.
Det er derfor umulig å si at et produkt er bærekraftig kun fordi den eksempelvis er produsert av et materiale som kategoriseres som bærekraftig. Det viktigste er å se på helheten. I en del tilfeller er også det mest bærekraftige å velge bort enkelte produkter, eller å kjøpe færre. Etiketten "bærekraftig" kan i disse sammenhengene være direkte villedende.
Hvordan henger bærekraft og fondssparing sammen?
Ved å spare i fond blir du indirekte deleier i selskaper eller obligasjoner over hele verden. Du blir med andre ord delaktig i virksomheter som påvirker klimaet og samfunnsutviklingen.
For deg som ønsker bærekraftig sparing er det derfor viktig å velge en forvalter som nøye velger ut de underliggende investeringene og både kan gi god risikojustert avkastning over tid og ta hensyn til behovene til kommende generasjoner.
Hvilken rolle spiller finansmarkedet?
Det er bred enighet om at finansmarkedet kan ha avgjørende innflytelse på utviklingen mot et bærekraftig samfunn. For eksempel spiller banker en viktig rolle i å finansiere bærekraftige virksomheter, og kan stille krav til selskapene de låner ut penger til. Pensjonsselskaper som ofte har en stor kapital som forvaltes langsiktig, kan ha en betydelig innflytelse gjennom valg av hvilke fond de investerer i.
I investeringssammenheng spenner bærekraft over flere områder:
Miljøaspekter
- Klimaendringer
- Utslipp av klimagasser
- Utarming av naturressurser, inkludert vann
- Avfall og forurensing
Samfunnsaspekter
- Arbeidsforhold, inkludert slaveri og barnearbeid
- Lokalsamfunn, inlkudert urinnvånere
- Helse og sikkerhet
- Medarbeiderrelasjoner og mangfold
Selskapsstyring
- Lønn og kompensasjon for ledere
- Bestikkelser og korrupsjon
- Styresammensetning og mangfold
- Skattestrategier
Hvordan henger bærekraft og aktivt eierskap sammen?
Tidligere handlet bærekraft i fondssammenheng for en stor del om å velge bort bransjer og selskaper som påvirker verden negativt. Studier viser at det kan være mer effektivt å også føre en dialog med selskapene et fond har i porteføljen, og forsøke å påvirke i positiv retning, fremfor å bare selge seg ut. Konkret handler påvirkningsarbeidet om å bruke stemmeretten på generalforsamlinger, og ha dialog med de selskapene man eier. I enkelte tilfeller kan man gå sammen med andre interessenter for å forsøke å få i stand bedre regelverk og lover.
Når begynte man å snakke om bærekraft?
Begrepet "bærekraftig utvikling" ble lansert av den amerikanske miljøviteren og forfatteren Lester R. Brown i 1981. Det fikk internasjonal spredning i 1987 da FN-kommisjonen for miljø og utvikling, World Commission on Environment and Development, også kalt Brundtlandkommisjonen, lanserte rapporten "Vår felles fremtid".
Daværende statsminister Gro Harlem Brundtland ledet kommisjonen og definerte begrepet. Denne definisjonen er fortsatt den almene måten å forklare bærekraftig utvikling:
"Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov."
Siden har dette blitt et overordnet prinsipp for FNs arbeide og de globale målene for å avskaffe ekstrem fattigdom, redusere ulikhet og urettferdighet i verden, fremme fred og rettferdighet og ikke minst løse klimakrisen.
Hva er resiliens?
Et nærliggende begrep er "resiliens", som er koblet til synet på at mennesker og natur er så sterkt sammenkoblet at de utgjør en del av det samme sosialøkonomiske systemet. Resiliens er evnen hos ett system, enten det er en skog, en by eller en økonomi, å håndtere endringer og fortsette å utvikle seg.
Det handler om motstandskraft og tilpasningsevne, men også å kunne snu kriser og forstyrrelser, som økonomisk- eller klimakrise, til muligheter og innovativ tenkning.