De to mektigste krigerne er tålmodighet og tid,
Leo Tolstoj
Markedet er skremt over den massive smitteøkningen som Deltavarianten har forårsaket. VIX-indeksen (også kjent som fryktindeksen) måler volatilitet og bekymring i aksjemarkedet. I over 40 prosent av dagene i 2021 har indeksen vist over 20, og pilen fortsetter å peke oppover. Det sender et tydelig signal om at Covid ikke er over og at vi må lære å leve med viruset, både i eksisterende og nye former i lang tid fremover, kanskje til og med år.
Med Deltavariantens herjinger verden over er farten i gjenåpningen av verdensøkonomien gått ned, men den har ikke stoppet helt opp. Det er positive tegn til at den nye varianten er på tilbaketog, men vi må forberede oss på nye mutasjoner med andre karakteristikker (mildere eller mer alvorlig) og større eller mindre resistens for vaksinene vi har per i dag.
Tilbakeblikk på de siste 20 årene
Det har virkelig ikke manglet skandaler (Madoff, MDB1, Enron, Worldcom, Lehman, Wirecard), geopolitiske spenninger (Krim-halvøya, den arabiske våren, Venezuela, Nord-Korea, Hongkong, 11. september) og økonomiske kriser (eurokrisen, finanskrisen, dotcom-krisen) siden årtusenskiftet. Mange hendelser har satt fyr på investorpanikken og markedet har tapt billioner av dollar. Ikke desto mindre ville en euro investert i aksjemarkedet 1. januar 2000 – før alle de dramatiske hendelser jeg ramser opp over, allikevel være verdt 2r,54 euro. Slett ikke en dårlig investering når du tenker på at perioden startet med et fall på imponerende 50 prosent de første tre årene, som et resultat av at dotcom-boblen brast. [1]
Konklusjonen? Vær tålmodig, markedet har historisk alltid funnet fotfeste og beveget seg fremover, selv om det kan snuble litt underveis.
Hva har skjedd i aksjemarkedet hittil i år, og hva kan vi vente fremover?
Globale aksjer har vært preget av relativt store svingninger. For å nevne noen: De utviklede markedene (MSCI Developed Markets-indekset) lå 6,5 prosent bak vekstmarkedsindeksen (MSCI Emerging Markets Index) i midten av februar, men i slutten av juli tegnet det seg et annet bilde: Her hadde de utviklede markedene gått forbi og lå nå knappe 15 prosent foran vekstmarkedene. Altså en svingning på over 20 prosent på seks måneder. Såkalte verdiaksjer lå 10 prosent foran vekstaksjer i mai, men nå, noen måneder senere, er forskjellen under 2 prosent.
Det er en rekke årsaker til disse svingningene – den mest åpenbare er Deltavarianten. Mutanten har skremt folk fra å gjenåpne virksomhetene sine, og den harde linjen som den kinesiske regjeringen har lagt seg på overfor landets teknologibedrifter har påvirket i stor grad. Muligens er en mer grunnleggende forklaring at vi befinner oss i begynnelsen av en overgang fra de mer imøtekommende sentralbankene vi har sett de siste ti årene, til en mer finansdrevet investeringssyklus når det gjelder offentlig infrastruktur, fornybar energi og ny teknologi som kan minske utslipp og fange CO2. Med større usikkerhet følger større volatilitet.
Stille og rolig normaliserer de økonomiske aktivitetene seg på bred front, selv om tempoet er langsommere på grunn av nye virusmutasjoner. Noen sektorer er fortsatt i en svært tidlig fase av gjenåpningen. Stimulansepakker og fortsatte kvantitative lettelser har gitt et dytt i produksjonen og skapt et stramt arbeidsmarked, med høyere lønninger og fortsatt inflasjon. Forbrukerne har spart opp milliarder av dollar siden pandemien brøt ut. Kombinert med høyere lønninger vil det gi et løft til forbrukertilliten og forbruket generelt.
I tillegg til det åpenbare behovet for å investere store summer i infrastruktur som veier, skole og 5g-nettverk, så vil de enorme summene som trengs for å takle omleggingen i energisektoren støtte opp om en teknologiboom. På samme måte som tech-aksjer var aksjemarkedets yndlinger i forrige tiår, med sosiale medier og streamingtjenesters fremmarsj, vil energiomleggingen bli den nye megatrenden. Den nye og svært bekymringsfulle FN-rapporten om klimaendringer vil kun akselerere utviklingen.
I juni i fjor renget det internasjonale energibyrået (IEA) at deres "Sustainable Recovery Plan"[2] ville koste en billion dollar i året i tre år, og forventet at 70 prosent av investeringen ville komme fra privat sektor. Det vil gi et solid løft til industri-, råvare- og finansaksjer etter hvert som det skapes ny teknologi andre steder enn i de digitale selskapene.
Hva med det fundamentale?
Grafen under viser hvordan spredningen i verdsettelsen i S&P 500-indeksen aldri har vært større. Prisforskjellen mellom utviklede- og vekstmarkeder er også rekordstor, og handles nå med en 40 prosent rabatt målt etter P/B[3]. Samtidig som den vestlige verden er i ferd med å oppnå god beskyttelse mot Covid, vil presset på regjeringene øke for å dele vaksiner med fattige land. Det kan gi vekstmarkedene et kjærkomment løft.
Det gir aktive investorer en attraktiv mulighet for å få tilgang til undervurderte sektorer og markeder som vil få størst glede av en økonomisk innhenting de kommende årene. Dersom vi fortsatt er "fremme i skoene" når det gjelder virusmutasjoner, og gjenåpningen skjer på fornuftig vis, er jeg optimistisk med tanke på å unngå flere nedstengninger. Jeg tror vi vil se en positiv økonomisk aktivitet til glede for både selskaper og aksjonærer.
En varig innhenting betyr også at det er usannsynlig at trenden i retning av en utligning i verdensøkonomien (reflation) er helt passé. Det er snarere snakk om en pause mens Delta-varianten sprer seg, og reflasjonen fortsetter etterpå. Det er potensielt svært gode nyheter for en verdiforvalter som SKAGEN, og understreker igjen behovet for å tenke langsiktig. Det er sunn fornuft å være tålmodig.
[1] MSCI All Country World Index i EUR, 31/12/1999 – 10/08/2021
[2] Kilde: IEA World Economic Outlook Special Report, Juni 2020
[3] Kilde: MSCI EM Index factsheet, Juli 2021