Det har ikke vært enkelt for investorer å finne inntekter under pandemien. Obligasjonsrentene har vært konsekvent lave, trass økende inflasjon, mens aksjonærer har opplevd at utbetalte utbytter har variert enormt etter hvert som ulike land og sektorer har hentet seg inn.
Heldigvis ser 2022 til å bli bedre. Økende renter har drevet både obligasjonsrenter opp og utbyttene har også økt. I januar spådde IHS Markit at utbytte til aksjonærer globalt vil øke med 6 prosent i år, ledet an av USA (se diagram).
Utviklingen i S&P 500 viser at spådommen har noe for seg. År over år har inntjeningen økt 30 prosent, og tre av fire selskaper slår sine estimater for fjerde kvartal. Gode resultater fra sektorer som energi, industri og gruvedrift ga mange selskaper anledning til å utbetale spesielle utbytter for å øke inntjeningsnivåene ytterligere.
Usikker fremtid
Så langt så bra, men mens mange selskaper for tiden har overflod av kontanter, er fremtiden usikker. Selv før krigsutbruddet i Ukraina var inntjeningsestimatene for inneværende år mer forsiktige på grunn av usikkerhet rundt inflasjon, rentenivå og energipriser. Russlands invasjon øker usikkerheten ytterligere, særlig for selskaper som rammes av sanksjonene og økende drivstoffpriser. De langsiktige økonomiske virkningene av konflikten avhenger i stor grad av hvordan og hvor den eskalerer.
I disse turbulente tidene, hvor overskriftene i finansavisene domineres av store markedsbevegelser, er det lett å miste utbyttenes viktige rolle av syne. Når aksjekursene faller, gir utbytter en verdifull demper for investorer. Det fører vanligvis til lavere aksjesvingninger. Utbytter er også en nyttig beskyttelse mot inflasjon; ved å investere i selskaper som gir jevn inntekt og har prissettingsmakt, får porteføljen tilsvarende beskyttelse.
De fleste studier viser at utbytter står for over 40 prosent av aksjonærenes totale inntekter. Så å eie stabile selskaper som utbetaler utbytter regelmessig er en beviselig metode for å slå markedet. De kan utgjøre suksess eller flause for aktive investorer og for de med lang investeringshorisont som SKAGEN. Rentes renteeffekten kan være særlig sterk.
Utover de rent finansielle fordelene er en rotfestet utbyttepolicy ofte også en god indikasjon på et selskaps langsiktige helse, god selskapsstyring og ledelsens vilje til å skape aksjonærverdier.
Utbyttekonge
Det er enklere sagt enn gjort å finne investeringer som gir gode utbytter. Å velge aksjer med høy utbytteavkastning er relativt enkelt, dette skyldes ofte at de har blitt upopulære (MSCI Brazil Index gir for tiden over 8 prosent[1]) eller har volatil inntjening, som råvareselskaper. Et grønnere blikk på investeringene kan også begrense eksponeringen mot de beste utbyttesektorene, eller i økende grad utelukke dem fullstendig som tilfellet er i eksempelvis tobakkindustrien.
Som verdiinvestorer ser vi typisk etter selskaper som har evnen (eller potensialet) til å omsette konkurransefordeler til kontantstrøm som er tilstrekkelig positive til å betale investorer og finansiere vekst – ideelt sett i en rekke ulike situasjoner. Fordelen med denne tilnærmingen er at det kan føre frem til at aksjer som ikke har særlig høy avkastning, men som er pålitelige utbyttebetalere.
Nike er et godt eksempel. Selskapet gir lavere avkastning enn snittet i sektoren, men har utbetalt utbytter siden 1985. Sportsutstyrselskapet forlenget nylig utbetalingsperioden til 20 år, og havnet dermed i klassen for Utbyttearistokrater; S&P 500 selskaper som har økt utbyttene gjennomgående de siste 25 årene.
Helsesektoren er en annen sektor som tradisjonelt utbetaler generøse utbytter. Abbott Laboratories har imponerende 393 kvartaler med utbytter bak seg – de startet i 1924. Selskapet rykket i år opp fra aristoraktiet til å bli Utbyttekonge – en elite av 38 amerikanske selskaper som har økt årlige utbetalinger i 50 år.
Utbytter i SKAGEN
Selv om mange av porteføljeselskapene våre betaler utbytter jevnlig betaler ikke SKAGEN dem til andelseierne. I stedet reinvesterer vi inntektene i porteføljene, enten i det samme selskapet eller andre poster, avhengig av hvilke muligheter vi ser på det tidspunktet. Denne fleksibiliteten innebærer at kundene drar nytte av rentes renteeffekten, samtidig som inntekten brukes til å maksimere verdien for andelseierne.
Referanser
[1] Kilde: MSCI Brazil Index, per 28/02/2022