Den lave inflasjonstakten de siste tiårene er et resultat av globaliseringen, som har gitt oss billigere arbeidskraft og innsatsfaktorer fra vekstmarkedene. Drivkraften bak tesen "høyere inflasjon over lengre tid" er en omdreining i globaliseringen. Multinasjonale selskaper ventes i økende grad å flytte produksjonen hjem, eller i nærheten. Det er tre faktorer som driver denne trenden:
1. Sårbare leverandørkjeder
Mange multinasjonale selskaper innså under pandemien at selv om det har vært billig og effektivt å kjøpe fra vekstmarkeder, var leverandørkjedene sårbare da verden stoppet opp. For å omgå denne sårbarheten er selskapene nå villige til å betale ekstrakostnaden for å produsere varene hjemme. Denne ekstrakostnaden vil bli sendt videre til kundene gjennom økte priser.
2. Økte geopolitiske spenninger
Et tiår uten større globale konflikter har betydd at regjeringer har kunnet prioritere innenlandske utgifter fremfor økte forsvarsbudsjetter. Man kan si at økonomiene har fått en "fredsprisavkastning". Med økte geopolitiske spenninger går dette mot slutten. Allerede før Russlands invasjon av Ukraina var det proteksjonistiske toner fra de store økonomiene som USA og Kina. Denne nye situasjonen bidrar også til at det blir utviklet nye lokale industrier i stedet for å importere, som forventes å bli dyrere fremover.
3. Grønn omstilling koster
Bærekraftig energiproduksjon krever betydelige investeringer, og særlig dyrt blir det når det presses inn i en snever tidsramme. I tillegg har kravet om å redusere avhengigheten av russisk energi i Europa lagt ytterligere press, og økte priser på bensin, gass og strøm for europeiske forbrukere.
Hva blir konsekvensene av alt dette?
Fra et sosialt perspektiv krever arbeidere høyere lønn for å dekke de økte levekostnadene som kommer fra økte priser. Høyere lønninger øker i sin tur produksjonskostnadene for selskapene, som igjen blir påført kundene gjennom høyere priser. Det er en oppadgående spiral. Samtidig må regjeringene veie kostnadene for sosiale støtteprogrammer, behovet for økte forsvarsutgifter og de investeringene som trengs i den grønne omstillingen opp mot hverandre. Dette vil mest sannsynlig presse de lange rentene oppover.
Bevare og skape verdier
Og her er vi ved selve investeringsperspektivet. For aksjeinvestorer er det viktig å finne selskaper som kan overføre de økte kostnadene på kundene, slik at de kan opprettholde fortjenestemarginene og unngå finansielt stress. Dette paradigmeskiftet øker også investorenes fokus på sosiale faktorer som hvordan multinasjonale selskaper behandler sine ansatte og interessenter. I SKAGEN har vi alltid bevissthet rundt dette når vi gjør våre investeringsanalyser, og bygger porteføljer som både kan bevare og skape langsiktig verdi for kundene våre.