Hvis du, som meg, regelmessig følger ulike mediekanaler, både norske og utenlandske, lider du sannsynligvis av valgutmattelse nå. Den konstante dekningen av nylige og kommende valg i både Storbritannia og USA, og til og med Frankrike, blir svært slitsom og ganske ensformig. Til tross for utallige påstander og motpåstander og den endeløse politiske analysen fra ivrige eksperter og journalister, ser jeg lite bevis på at de som søker politiske posisjoner fullt ut forstår utfordringene vi står overfor. Politiske signaler som for tiden kommer fra både venstre og høyre, handler om symptomene på problemene, ikke årsaken. Dette minner meg om et treffende sitat jeg så nylig av filosofen Bertrand Russell:
"Demokrati er prosessen der folk velger hvem de skal klandre."
Inntil en leder dukker opp som både er villig og i stand til å foreskrive og administrere den tøffe medisinen som er nødvendig for å revitalisere den vestlige økonomiske modellen, vil vi fortsette å snuble mens andre stiger. Heldigvis, basert på samtalene med nær familie, er jeg nå for gammel til å kunne være med å løse dette.
For oss som investerer i kapitalmarkedene, er trøsten at de fleste valg har begrenset innvirkning på avkastningen, bortsett fra den kortsiktige volatiliteten som normalt følger slike hendelser. Det finnes et vell av data og studier tilgjengelig for alle med en PC og tid til overs, men mange vil hevde at det er vanskelig å trekke statistisk signifikante og avgjørende konklusjoner om hvordan valg påvirker aksjemarkedsavkastninger. Det er nok å si at investeringsbeslutninger bør baseres på langsiktige fundamentale forhold, ikke kortsiktige politiske utfall, og det er slik vi investerer i SKAGEN.
Markedskonsentrasjon
Etter all oppstandelsen rundt hvordan "Magnificent Seven" løftet markedene i 2023, er det vanskelig å ikke merke seg at disse teknologigigantene så langt i år har blitt redusert til de "Fab(-ulous) Four" – nemlig Amazon (+30,0 % YTD), Meta (+44,1 %), Microsoft (+35,3 %) og Nvidia (+203,3 %). Det finnes argumenter for og imot deres verdivurderinger, men jeg tror dette sannsynligvis går glipp av det vesentlige poenget; markedskonsentrasjon er en svært reell og potensielt smertefull risiko. Disse fire selskapene representerer over en femtedel av S&P 500-indeksens totale vekt, og når så mye penger og følelser er investert i en enkelt idé eller investeringstema, er det på tide å trå forsiktig.
Det er ikke bare "Fab Four" som preger markedet. Av mindre spennende nyheter har noen svært store og litt kjedelige forbrukervareselskaper levert avkastninger som er nesten dobbelt så høye som S&P 500's 16,1 % i totalavkastning hittil i år. Disse "Boring Bangers" har økt sterkt til tross for at inntektene har ligget under inflasjonen de siste årene. Det ser ut til at historien om amerikansk eksepsjonalisme fortsatt holder stand i kapitalmarkedene og på Wall Street, selv om det ikke er like tydelig på Main Street.
Uansett, når meravkastningen er så konsentrert, er det alltid en på tide å gjennomgå sin investeringsportefølje. Min egen portefølje, en beskjeden blanding av eiendom, SKAGEN aksjefond, Storebrand rentefond og noen venturekapital- eller oppstartsmuligheter, er ikke immun mot å bli tilsvarende ubalansert. Jeg har gjort det til en disiplinøvelse å rebalansere mellom aktivaklasser når jeg gjør mine jevnlige kontroller av porteføljen. Å opprettholde en konsistent investeringsstrategi innen rimelighetens grenser er et viktig verktøy i risikostyring, kanskje bare slått av å opprettholde en lang investeringshorisont. Og SKAGENs rådgivere står klare til å hjelpe med dette.
God sommer
Til slutt, for de som søker inspirasjon, inkluderer min stabel av sommerlesning i år følgende:
- The Edge av Jonathan Maxwell – Mens jeg finner mye av materialet om bærekraft upålitelig og selvpromoterende, illustrerer denne boken tydelig hvordan konkurranse om ressurser har utløst geopolitiske spenninger som ofte definerer hvordan internasjonale relasjoner er. Den hjelper med å skille grønnvasking fra genuin miljøforvaltning, og den tar opp utfordringene vi står overfor i det grønne skiftet. Jeg kjenner Jonathan Maxwell, og han er en veldig smart mann og en vellykket investor, og han skriver på en måte som gjør emnet hans veldig tilgjengelig.
- The Road to the Country av Chigozie Obioma – Denne boken er satt til Nigeria på slutten av 1960-tallet under Biafrakrigen. Jeg vokste opp i Nigeria på 1970-tallet med krigen som nylig avsluttet, så det er en periode og et sted som alltid har fascinert meg. Romanen er høyt anbefalt og har temaer som krig, familie og personlig vekst.
- Table for Two av Amor Towles – Interessant nok er Amor Towles en tidligere fondsforvalter, men jeg foretrekker ham som romanforfatter. Hans første tre romaner – Rules of Civility, A Gentleman in Moscow og The Lincoln Highway – er suverene. Dette nyeste verket er en samling av noveller og en kortroman. Towles er en mester i å overraske eller vri på slutten; vi ser lysglimtet rett før sjokkbølgen treffer, ofte i den siste setningen.
Det gjenstår for meg å ønske dere alle en avslappende sommer med familie og venner.
God sommer!