Det var salige Benjamin Graham som i begynnelsen av 1930-årene kom opp med selve ideen om verdiinvesteringer. Graham var investor og lektor ved Colombia University og skrev to bøker, som selv i dag står som helt grunnleggende i teorien bak verdiinvesteringer, nemlig "Security Analysis" (sammen med David Dodd) og "The Intelligent Investor". Verdens trolig mest berømte nålevende investor Warren Buffet, var for øvrig en av Benjamin Grahams elever.
Enkelt konsept
Prinsippet bak verdiinvesteringer er relativt enkelt: Ved å fokusere på helt grunnleggende analyser av selskapene (fundamentalanalyse) forsøker investoren å slå aksjemarkedet ved å finne og investere i selskaper som handles til en billigere pris enn deres indre verdi egentlig gir grunnlag for. For å finne fram til hva verdien av et selskap reelt sett er (selskapets indre verdi), analyserer forvalteren blant annet mulighetene for inntjening, verdien av selskapets eiendeler (for eksempel bygninger, inventar, lager, men også brannverdi), eller hvor flinke selskapet er til å skape avkastning.
Tenker motsatt
Verdiinvestorer er ikke enige i at markedet er effisient, eller at aksjekursen til enhver tid avspeiler den korrekte verdien på selskapene fordi all informasjon er tilgjengelig og dermed medregnet i prisen.
De som tror på hypotesen om "det effisiente markedet" mener at det ikke finnes feilvurderte selskaper (hverken over- eller undervurderte) i aksjemarkedet. Følger du denne teorien vil det derfor heller ikke være mulig å slå markedet over tid, nettopp fordi markedet alltid beregner den sanne verdien på selskapene. Men som verdiforvaltere er vi naturlig nok av en annen mening.
En verdiinvestor som SKAGEN mener at det alltid vil være selskaper som er feilvurdert av markedet, og dermed handles til en pris som enten er for høy eller for lav. Verdiinvestorer avviser ikke bare teorien om "effisiente markeder", de er ofte også såkalt "kontrærinvestorer", eller på engelsk contrarians. Det betyr at når alle andre investorer kjøper aksjer, så er verdiinvestorene ofte i ferd med å selge (eller holde igjen). Og når alle andre selger aksjer, så ser kontrære verdiinvestorer det som en mulighet for å kjøpe aksjer, eller holde på dem de har.
Verdiinvestering er en langsiktig strategi, og det kan ta flere år før investeringene når den indre verdien som verdiinvestoren mener de skal ha. Som med de fleste investeringsstrategier må tilhengerne smøre seg med tålmodighet og være disiplinerte for å holde fast ved investeringsfilosofien, også når det betyr midlertidige tap. Det er heller ikke umulig at en verdiinvestor analyserer seg frem til et interessant selskap å investere i, men er nødt til å vente på at aksjekursen faller til en tilstrekkelig attraktiv pris.
Til syvende og sist er en verdiinvestor mest interessert i et selskaps indre verdi og prøver å kjøpe aksjer i selskaper som har en sunn og fornuftig underliggende drift, uansett hva andre investorer sier. Det Benjamin Graham kaller "margin of safety" er altså forskjellen mellom det verdiinvestoren mener er indre verdi (eller den virkelige verdien) og prisen selskapet handles til.
En annen berømt verdiinvestor, Seth Klarman, forklarer sikkerhetsmarginen som den rabatten du får "når en aksje handles til en pris som er så mye lavere enn selskapets indre verdi, at det er rom for menneskelige feil, uflaks eller store svingninger".
Verdiinvestering vs vekstinvestering
Ofte handler verdiinvesteringer om "jakten på den uslepne diamanten", mens vekstinvestorer fokuserer på selskaper som ventes å vokse fortere enn gjennomsnittet. Det kan dreie seg om vekst i inntjening, overskudd eller kontantstrøm. Det er høyere avkastningsforventninger til vekstselskaper, men du løper også en større risiko med vekstfond enn verdifond.
Ofte slår vekstfond markedet når aksjekursene stiger, og underpresterer når aksjekursene faller. Det vil si at du som vekstinvestor bør ha høyere risikotoleranse enn som verdiinvestor, i tillegg til en lengre tidshorisont. I analyser som sammenligner vekst- og verdifond* kan du se at verdifond ofte presterer best på lang sikt, så lenge den samlede porteføljen er tilstrekkelig balansert.
Uansett hva du bestemmer deg for er det lurt å snakke med en rådgiver før du investerer.
* Fama and French - Value Versus Growth: The International Evidence (1997); Ibbotson Associates - A Comprehensive Set of Growth and Value Data (2003); The Brandes Institute - Value vs. Glamour: A Global Phenomenon (2008)