Det japanske aksjemarkedet har vært blant verdens billigste lenge. Japanske selskaper har hengt etter sine amerikanske motstykker, og ineffektivitet og passive aksjonærer har ført til dalende interesse fra utenlandske investorer.
Reformer for bedre selskapsstyring
For å styrke selskapenes konkurransekraft og revitalisere den japanske økonomien innførte statsminister Abes regjering retningslinjer for god praksis 2014 og regler for god selskapsstyring i 2015. Disse pålegger selskapene å forbedre kapitalallokeringen og bli mer aksjonærvennlige.
Utviklingen går langsomt og hindres av mangel på transparens og krysseierskap mellom selskapene, banker og forsikringsselskaper. Det er fortsatt høy gjennomsnittsalder i styrene og få uavhengige styremedlemmer. Kvinner lyser med sitt fravær. Mange styremøter skjer på samme dag, og det gjør det vanskelig for aksjonærer å delta.
Investorer driver utviklingen
Presset mot selskapene trappes nå opp. Den japanske sentralbanken og statlige pensjonsfond har begynt å investere i innenlandske aksjer og aksjonærene øker aktiviteten. For å fremskynde utviklingen går stadig flere aktivistinvestorer inn i japanske selskaper. Sammen med kapitalforvaltere og institusjonelle investorer stiller de krav om større transparens og bedre avkastning på investeringene sine.
En slik situasjon tiltrekker verdiinvestorene i det høykonsentrerte aksjefondet SKAGEN Focus. Fondet har økt sin eksponering mot Japan markant det siste året.
- Det er for billig til å ignorere, både i absolutte og relative termer. Vi tror det kun er et tidsspørsmål før selskapene blir tvunget til å bli mer effektive i sin kapitalhåndtering, på en eller annen måte, sier porteføljeforvalter Jonas Edholm.
Undervurdert bank
Et av de siste tilskuddene til SKAGEN Focus er Bank of Kyoto, en konservativ regional bank med stor kontantbeholdning og en gigantisk egen portefølje, med kjente selskaper som Nintendo og Kyocera.
Markedet vurderer ikke denne porteføljen korrekt, ifølge porteføljeforvalternes analyse. Bank of Kyoto handles eksempelvis til 50 prosent av grunnleggende verdi. En utløsende faktor for at aksjekursen skal stige til sitt rette nivå kan være at banken begynner å selge sine posisjoner, og dele ut kapital til aksjonærene, i stedet for å fortsette å bygge en egen portefølje.
Oppvurdering for brannbeskyttelse
Et liknende tilfelle er SKAGEN Focus' siste investering, japanske Teikoku Sen-I. Selskapet har røtter til tekstilindustrien fra 1900-tallet, som i dag spesialiserer seg på verneklær, og brannbeskyttelse- og antiterrorutstyr. Selskapet har blant annet en stor investering i eiendomsselskapet Hulic – et typisk eksempel på et ulogisk japansk krysseierskap.
Dersom man ser bort fra verdien på posisjonen i Hulic, vurderes kjernevirksomheten til nesten ingenting. I april økte den japanske aktivistinvestoren Sparx eierskapet i selskapet markant og presenterte krav om verdiøkende forandringer, blant annet en plan for utbytte til aksjonærene.
Teikoku har rapportert gode resultater de siste kvartalene, og det gjenspeiles i aksjekursen. Men forvalterne i SKAGEN Focus ser fortsatt en oppside i aksjen på 50 prosent, og har økt posisjonen i løpet av sommeren til rundt 1 prosent av fondet.
Oppsving for sement
Sementselskapet Taiheiyo er et unntak blant fondets japanske posisjoner. Selskapet har vært tynget ned av gjeld og den lave veksten i Japan, med et dårlig marked for sement i flere tiår.
Med stor økning i etterspørselen før OL i Tokyo i 2020, samt at investorer har fått opp øynene for Taiheiyos virksomhet i USA, har aksjekursen steget fra 270 til 430 yen bare siden august 2016, da SKAGEN Focus gikk inn. Nå begynner forvalterne å sakte redusere posisjonen, i takt med at selskapet er i ferd med å nå kursmålet.
Universalgeni
Japans ekstremt fremgangsrike teknikk- og telekomkonglomerat SoftBank har vært med i SKAGEN Focus-porteføljen siden fondet startet i 2015. Selskapet leder av den genierklærte gründeren Masayoshi Son. SoftBank kalles både risikokapitalist, kapitalforvalter og private equityselskap. De har en stor portefølje av investeringer, og er blant annet storeier i e-handelsvirksomheten til kinesiske Alibaba.
Selskapet handles til under 45 prosent av verdien av de aggregerte eiendelene. Også her er en mulig katalysator for en oppvurdering at selskapet selger noen av posisjonene sine, og begynner å gi aksjonærene utbytte.
- For oss som ekstremt prisdrevne verdiinvestorer er prisen på de japanske selskapene i forhold til hva de eier, veldig tiltalende. I takt med reformene som feier over landets aksjemarked ser vi potensial for nye høyder. Slik vi ser det kjøper vi en krone for 50 øre, sier Jonas Edholm.
Les også