Kort oppsummert
- Kina hadde kanskje et driftsunderskudd i 2016
- Analytikere og politikere fokuserer for mye på driftsregnskapet
- Det kinesiske utenriksregnskapet må tolkes med varsomhet
Til beroligelse for merkantilister er utenriksregnskapet alltid i balanse. Driftsregnskapet speiles nemlig med motsatt fortegn i finansregnskapet – konseptuelt i hvert fall.
Anta at det investeres mindre i et land enn hva det spares. Da er inntekten høyere enn innenlandsk bruk av varer og tjenester. Inntekten er det som produseres i landet pluss avkastningen på innenlandsk eiet kapital og innenlandsk arbeidskraft som benyttes i utlandet – samt netto gaver fra utlandet. Når et land bruker færre varer og tjenester enn det disponerer, har det et driftsoverskudd. Med høyer sparing enn investering, bidrar landet til å finansiere investeringer i utlandet. Finansregnskapet gjøres derfor opp med et underskudd – det eksporteres mer kapital enn det importeres. Summen av de to «ubalansene» er null – om alle transaksjoner er telt med, vel og merke. Men, å telle alt riktig er lettere sagt enn gjort. Typisk får man ikke med seg alt som skulle vært bokført Da avviker absoluttverdien av saldoene på drifts og finansregnskapet, og man må føre det statistiske avviket som en egen post for at utenriksregnskapet skal balansere.
Desto større og åpnere et lands økonomi er, desto vanskeligere er det å ha oversikten. Så kinesiske statistikere strever med å følge utenriksøkonomien. De kaver så mye at det er vanskelig å vite om landet har et driftsoverskudd eller et driftsunderskudd. I tredje kvartal i fjor var det et overskudd på både driftsregnskapet og finansregnskapet. Det statistiske avviket var større enn driftsoverskuddet. Om man kun visste saldoen på finansregnskapet, og antok at statistikerne hadde oversikten, ville man anta at Kina i hadde et driftsunderskudd i tredje kvartal. Det samme kan vise seg å bli tilfelle for 2016. Underskuddet i finansregnskapet i fjorårets tre første kvartaler var 61 milliarder yuan. I samme periode var driftsoverskuddet 1 138 milliarder yuan.
Hva skal en tro på – driftsregnskapet eller finansregnskapet? Det første tilsier at Kina hadde et betydelig driftsoverskudd i fjor; det andre tilsier at driftsregnskapet omtrent var i balanse. Når tallen for fjerde kvartal kommer 8. februar, kan det vise seg at finansregn-skapet indikerer et lite driftsunderskudd i 2016. Analytikere og politikere fokuserer typisk på driftsregnskapet. Men med et enormt avvik er driftsbalansen og /eller finansbalansen er feil. Jeg er ikke kjent med analyser som tilsier at driftsregnskapet har en høyere kvalitet enn finansregnskapet. Med kapitalkontroll fremstår det ikke som opplagt at det er lettere å holde orden på tall for import, eksport,
Politikere med merkantilistiske tilbøyeligheter, og dem synes det å bli flere av for tiden, bør få råd om å tolke det kinesiske utenriksregnskapet med varsomhet. I den grad de er lydhøre.