Nå er det disse bransjene som omfattes av innstrammingene: Finans, digitale selskaper, eiendom, medier, alkohol, helse, blockchain-teknologi og solenergi. Innstrammingene omfatter både ny lovgivning, hvor lovforslagene har vært i underveis i flere år, og dels bøter for tidligere brudd på reglene. Årsaken til innstrammingene? Myndigheten er bekymret over monopolistatferd, systematiske finansielle risikoer, cybersikkerhet og urettferdig prisdiskriminering.
Innstrammingene merktes med en gang og inntraff samtidig med et stort verdifall i en rekke større og mindre kinesiske selskaper. Ikke overraskende ble resultatet at de kinesiske myndighetene ble utpekt til syndebukk og årsak til tapene, selv blant investorer som kun hadde papirtap. Etter vår mening ble flere av de berørte selskapene handlet til svært høye kurser før fallet og sto muligens overfor en korreksjon under alle omstendigheter.
Forstå årsaken
Selv om de nye reguleringene og bøtene er trådt i kraft raskere og har truffet hardere enn forventet, mener vi likevel at begrunnelsen for tiltakene er overveiende rasjonell. Ut fra det vi har sett tidligere antar vi at myndighetenes overordnete mål er å begrense den antisosiale atferden noen av de private selskapene har bedrevet.
Et godt eksempel er saken om en av Kinas største internettselskaper, Alibaba Group. Tidligere i år fikk selskapet en rekordstor bot for å ha misbrukt sin markedsdominans, og for å tvinge samarbeidspartnerne inn i ulovlige avtaler om eksklusivitet. Alibabas samarbeidspartnere har klaget over dette i lang tid, og hovedkonkurrenten JD.com kastet lys over problemstillingen offentlig i 2017[1]. Alibaba har fremstått angrende etter at de ble bøtelagt, og selskapet har lovet å sørge for orden i egne rekker.
Slike reguleringer og straffer er i bunn og grunn ikke så annerledes enn bøtene som amerikanske selskaper som Google og Amazon har fått i nyere tid. Disse bøtene er pålagt både av de amerikanske myndighetene og av EU på grunn av selskapenes konkurransevridende handlinger.
Internett har gitt nye muligheter for forretningsdrift, og tilsynsmyndigheter over hele verden har ennå ikke tilpasset lovene sine i tilstrekkelig grad for å ta høyde for veksthastigheten til disse selskapene. I tillegg kommer den enorme samfunnsmessige innflytelsen selskapene kan få. Vi forventer at det snart vedtas flere lover om internettselskapenes atferd.
I tillegg er det saken om det private skolesystemet i Kina. Tilsynsmyndighetene har siden 2018 reagert på lave standarder for undervisningen, villedende reklame og de urimelig høye prisene på utdanningene[2]. I et av de mest ekstreme eksemplene på hvordan insitamenter i markedet kan medføre et ekstremt resultat, har noen av de beste lærerne forlatt det offentlige utdanningssystemet til fordel for det private markedet, hvor betalingen er langt bedre.
Til tross for dette fortsetter kunder å strømme til de private utdanningsinstitusjonene. Ifølge noen rapporter benyttet ca 75 prosent av elevene i aldersgruppen 6-18 år i Kina seg av ekstraundervisning i 2016[3]. Frykten for at barna skal sakke akterut i forhold til jevnaldrende avskrekker foreldrene fra å droppe ekstraundervisningen.
I lys av økte levekostnader, aldrende befolkning og fallende økonomisk vekst er det forståelig at myndighetene forsøker å bremse atferden i denne sektoren, slik vi tidligere har sett i eksempelvis Sør-Korea og Singapore.
Nye reguleringer som skal korrigere eller hindre uønsket atferd hos virksomheter, fører ofte til spørsmål om hvordan, mens spørsmålet om hvorfor er ganske lett å forstå. Har det noen gang vært tvil om det bør det nå være klart, at selskaper og investorer i Kina er nødt til å ha en helhetlig fremfor en smal tilnærming til drift og investeringsbeslutninger. Kanskje enda mer enn investorer i vestlige land.
Betydningen for SKAGEN Kon-Tiki
Som et globalt fond med brede mandater, med særlig vekt på vekst- og utviklingsmarkeder, har vi ikke forpliktet oss til å investere i kinesiske selskaper. Vår grunnleggende tilnærming med aksjeplukking har historisk sett ført til at vi har vært mindre interessert i dette segmentet, sammenlignet med konkurrenter. Derfor har vi kunnet unngå de mer spekulative tilfellene. Selv om vi langt på vei ønsker å være påpasselige når det kommer til å investere i kinesiske selskaper, så betyr størrelsen på den kinesiske økonomien, og den internasjonale posisjonen i internasjonal handel, at det er umulig å ignorere Kina.
Vi tror på at det er minst to avgjørende faktorer som kan forklare den betydelige velstandsøkningen i Kina de siste 40 årene. Dels har Kina tatt til seg en kapitalistisk, fri markedsøkonomi, moderne vitenskap og teknologi. Så lenge landet ikke vender ryggen til disse prinsippene er det en god sjanse for at både innenlandske og internasjonale selskaper med virksomhet i Kina fortsatt kan vokse. Dessuten er det stor sannsynlighet for at nye reguleringer og regler vil bidra til et sunnere næringsliv på lang sikt.
Vi er ikke tilhengere av prisspekulasjon, men det er likevel vanskelig å ikke bli begeistret når prisene faller. I løpet av året har vi sett flere muligheter i kinesiske aksjer, og har av samme grunn kjøpt mer enn vi har solgt. Det samme gjorde vi i slutten av 2018, hvor markedet generelt trykket på salgsknappen. Vi er fortsatt vaktsomme for permanente og skadelige endringer i investeringsmiljøet for private selskaper og investorer. Men det er fortsatt verdsettelsen vi legger til grunn for investeringsbeslutningene våre, og derfor kjøper vi når prisen er riktig, selv om det betyr at vi går mot strømmen.
Kilder
[1] Alibaba and JD in a war of words via lawyers over claims of dominating China’s e-commerce, South China Morning Post, 25 November 2017
[2] China private education firms tumble as Beijing tightens grip, Reuters, 16 November 2018
[3] Chinese parents fret after government bans for-profit tutoring firms, Reuters, 26 July 2021