De siste tiårene har selskaper blitt mindre og mindre villige til å endre seg, tross at vi tror det motsatte. Byråkratiet øker og det op bekostning av entreprenørskap og innovasjon. Problemet er at vi tror at vi er mer innovative enn vi er, sier Bjørn Weigel, strateg og medforfatter til boka The Innovation Illusion: How so little is created by so many working so hard.
Jurister styrer selskapene
Den tradisjonelle kapitalisten og entreprenøren som drives av å fornye er utdøende. Selskapene eies i stadig større grad av institusjoner, pensjonsstiftelser og store fond. For eksempel har det institusjonelle eierskapet av all aksjekapital i USA økt fra 6 prosent på 50-tallet, til 60 prosent i dag. Det holder ikke at vi lever i en tid med revolusjonerende teknologi. For at innovasjoner skal føre til vekst og produktivitet må selskaper ha evnen til å gjøre de tilgjengelige i samfunnet. Men i stedet fremmer de rådende eierstrukturene byråkrati, regelverk og forutsigbarhet.
- At institusjonelle eier stadig flere selskaper er ikke dårlig i seg selv, men få stiller spørsmålet om ikke noe går tapt når entreprenører forsvinner ut. I dag har jurister tatt over selskapsstyringen. Kapitalismen rocker ikke like mye som den kunne gjøre, sier han.
Det fins bra og flinke institusjoner som i en viss grad utøver entreprenørskap. Men samtidig med profesjonaliseringen av investeringsverden, har økonomien blitt mer forutsigelig og viljen til å prøve ut nye ting har minsket. Gamle tankemønstre utfordres stadig sjeldnere. Selskaper investerer stadig mindre i forskning og utvikling som kunne gjøre produktene deres bedre enn konkurrentenes. I forlengelsen preges mange utviklede økonomier av lav produktivitet.
Trenger kreativ forstørrelse
I dag har vi et mye mer engstelig økonomisk system enn hva nasjonaløkonomiske foregangsmenn, som 1700-talls filosofen Adam Smith, hadde kunnet forestille seg. Nøkkelen til forandring og en mer livaktig type kapitalisme er at vi blir bevisste på problemet. Vem som eier selskapene og hvilke signaler eierne sender, spiller en viktig rolle i samfunnets dynamikk. Vi behøver selskaper som utfordrer gamle strukturer og genererer kreativ forstørrelse. Det er et poeng som mange politikere bommer på, ifølge Weigel.
På Nyttårskonferansen 2018 snakket økonomiprofessor Mariana Mazzucatto om offentlige initiativ, snarere enn næringslivet som innovasjonens mor. Hun går så langt som å kalle staten en form for risikokapitalist. Hvordan ser du på det?
- Mazzucato har mange gode poeng, og jeg er enig i at staten har en viktig rolle i grunnforskning. Men stater tar ikke risiko, i stedet omallokerer de midler fra en aldri sviktende strøm av penger. Historisk har staten heller ikke vært en effektiv aktør. Det er et syn på innovasjon som hurtigkaffe – i virkeligheten er forståelse for kundens behov en like stor del, og det handler ikke bare om å sette sammen ulike tekniske komponenter.
Hvordan ser du på den alltid tilstedeværende debatten om aktiv vs passiv forvaltning?
- Det er en interessant debatt som berører systematiske forskjeller. Men debatten føres fortsatt innen den eksisterende eierstrukturen. Uansett om eierskapet er aktivt eller passivt har det innflytelse. Debatten om aktiv eller passiv forvaltning mister dette viktige aspektet.