Spørsmålet du bør stille arbeidsgiveren din

Når har du egentlig god nok oversikt over hva du får i pensjon?

Jeg hadde vært en tur i Oslo, og ventet på flyet hjem. Jeg nøt å ha god tid denne dagen, og mintes med gru forrige hjemreise med spurt til gate-en – helt i andre enden av flyplassen.

Idét jeg satt og filosoferte for meg selv om at man virkelig burde ha bedre tid til både flyreiser og andre ting i livet, så jeg henne; Nina, en tidligere medstudent jeg ikke hadde sett på mange år. Det ble et gledelig gjensyn. Over en kaffekopp på Gardermoen ble ventetiden langt hyggeligere enn det kjedelige alternativet.

Bare så det er nevnt: Jeg snakker ikke personlig økonomi med alle, og pensjon i enda mindre grad. Så jeg vet jammen ikke hvordan vi kom inn på temaet, men det gjorde vi altså. Samtalen etterlot meg med et spørsmål som ikke helt har sluppet taket siden: Når har du egentlig god nok oversikt over hva du får i pensjon?

Min venninne er en svært oppegående dame. Hun har som regel stålkontroll på ting, og orden i mer enn sysakene, for å si det sånn. Under vår prat om pensjon, kunne hun også raskt fortelle at dette har hun kunnskap om. Hun visste nemlig hvilken type pensjonsordning hun har gjennom bedriften – at det er innskuddspensjon det er snakk om, og at det betyr at pensjonen plasseres i verdipapirfond. Jeg ante et lite snev av stolthet hos henne da hun sa dette, med god grunn også, vil jeg si. For hun vet nok at svært mange mangler kunnskap om egen pensjon.

Dagens Næringsliv har tidligere fortalt at én av tre med høyere utdanning ikke vet hvilken pensjonsordning de har eller hva de vil få i pensjon, og det er ingen grunn til å tro at situasjonen er annerledes i befolkningen for øvrig (betalt artikkel).

- Hvilken prosentsats har du?

Så langt, alt vel. Men da jeg spurte henne om hvilken prosentsats av lønnen arbeidsgiveren sparer i pensjon for henne, ble hun svar skyldig. «Det vet jeg ikke. Jeg vet bare at vi skal ha en god ordning.» Da slo det meg; hun kan utvilsomt mer enn de fleste om egen pensjon, likevel mangler hun denne, kanskje viktigste, kunnskapen – den som kan indikere hvor mye hun vil få utbetalt som pensjonist. Og som vil fortelle henne om hun bør spare på egenhånd i tillegg.

Det er nemlig ikke slik at innskuddspensjon er ensbetydende med at du er godt sikret. Det er en god ting at arbeidsgiveren din må spare til pensjon for deg. Men regelverket er egnet til å gi de fleste en for tidlig grå manke. Kortversjonen er at det er kjempestor forskjell på det absolutt minste en arbeidsgiver må spare for deg og det en veldig generøs arbeidsgiver kan spare for deg. Det er nettopp dette du må finne ut av.

La oss si at årslønnen din er 639.000. Forskjellen på en god og en dårlig ordning kan utgjøre hele 32.000 kroner i pensjonssparing. Hvert år. Har du 30 år igjen til pensjon, skjønner du at dette vil utgjøre store forskjeller, både i hva som spares opp over tid og i hva du vil få utbetalt som pensjonist.

Finn ut hvor mye arbeidsgiver sparer for deg

Regelverket sikrer deg som arbeidstaker et minimum sparebeløp på 2 prosent av årlig lønn opp til 12 G. Er du så heldig å ha en maksimumsordning, sparer arbeidsgiver 7 prosent av lønn inntil 7,1 G (som var 664.800 kroner i 2017), og 25 prosent av lønn fra 7 til 12 G. Som du ser er det et stort spenn mellom disse to yttergrensene, og arbeidsgiveren din har muligens lagt seg et sted i mellom. Men hvor? Det er hva du må finne ut av.

Nina fikk noe å tenke på, og gikk rett hjem og sjekket ordningen sin. Neste dag fikk jeg en glad, og ikke så lite lettet, e-post som kunne bekrefte at ordningen faktisk er ganske god. Hun har en arbeidsgiver som tar godt vare på sine ansatte, også når det gjelder framtidige pensjonsutbetalinger. Jeg gratulerte henne med godt valg av arbeidsgiver, og oppfordret henne til å fortsette den gode stimen hun var inne i, ved å:

1. Logge seg på norskpensjon.no for å se hva hun har opptjent i alderspensjon fra Folketrygden og tjenestepensjon fra arbeidsgivere, og få et estimat på framtidig opptjening.
2. Bruke en pensjonskalkulator for å finne ut hva hun eventuelt bør spare på egenhånd. (SKAGEN har en slik pensjonskalkulator, test den gjerne)

Tilbake satt jeg og filosoferte litt over egen situasjon. Om det ikke hadde vært for at jeg jobber med sparing og pensjon, hvilken tilnærming hadde jeg tatt, mon tro? Ville jeg tatt meg tid til å undersøke og planlegge, og vært ute i god tid, eller hadde jeg tatt sjansen, og risikert å ende opp med en altfor slitsom sluttspurt? Å oppdage at jeg var usikker på svaret var ubehagelig, jeg innrømmer det.

Les også:

Slipp økonomiske bekymringer som pensjonist

Hva er et pensjonskapitalbevis?

Spare til pensjon i SKAGEN

< Tilbake til bloggen