Synes du renter er vanskelig å forstå? Ta dette som en huskeregel:
Rente med høyt tall, for eksempel 5 %, er bra for sparing. Dette fordi du får 5 % av beholdningen din i året av banken. Derfor er det lurt å velge sparekonto med høyest mulig rente.
Rente med lavt tall lønner seg når du skal nedbetale lån. Derfor er det lurt å ha så lav rente som mulig når du må nedbetale gjeld.
Eksempel: 5 % av 10 000 kroner = 500 kroner. Har jeg 10 000 kroner stående på konto til 5 % rente i ett år, får jeg i tillegg 500 kroner. Renten på 500 kroner er avkastningen, og totalt sett har har jeg 10 500 kroner ved utgangen av året.
Les også: 5 enkle forklaringer på ord og uttrykk i aksjemarkedet
Rentes rente-effekten er en av grunnene til at langsiktig sparing lønner seg.
For hvert år vil avkastningen du har opptjent legges til den opprinnelige investeringen. Du får rente både på de opprinnelige sparepengene og rentene du har fått tidligere år – såkalt rentes-rente. På sikt betyr dette at sparepengene vokser raskere for hvert år som går.
Vi illustrerer rentes rente-effekten med dette eksempelet:
La oss si at du har 5 millioner kroner 🙂 som du satte til sparing i 10 år. Til 5 prosent rente ville dette utgjort renteinntekter på over 3 millioner kroner.
For å finne prosentandelen/prosentendringen må du ta prosenten (%), gange med det hele sparebeløpet, og dele summen på 100.
Prosent (%) x Sparebeløp / 100 = (x)
Grafen viser hvordan pengene har vokst i 10 år.
Den blå linjen er summen du hadde i utgangspunktet, den røde viser hvordan pengene har vokst med en rente på 3 %, og den grønne med 5 %. Det er den grønne linjen vi har forklart i tabellen over bildet. Den viser klart at desto høyere rente du har, jo mer vokser pengene over tid.
Legger du merke til hvordan avstanden øker mellom den røde og grønne linjen etterhvert som tiden går? Siden du får rente på rentene du har opptjent i tidligere år, vokser summen fortere etterhvert.
Uttrykket «tid er penger», ble veldig tydelig nå.
Men hva forteller egentlig den røde linjen oss? Sparebeløpet med 3 % rente får et spareresultat på 6,8 millioner. Likevel er det kun to prosent i renten som gjør en forskjell. Disse to prosentene utgjør i dette eksempelet en forskjell på cirka én million og tre hundre tusen kroner.
Et annet viktig element med å få avkastning på sparepengene, er å holde tritt med prisstigningen. Sett at du f.eks. likte å spare penger på «den sikre siden», som for eksempel sparing i madrassen eller ved å gjemme sedler i en safe. Da ville pengene dine mistet verdi over tid, på grunn av inflasjon. Hundre kroner i dag er ikke det samme som hundre kroner i 1999. Du husker kanskje også at du fikk mye mer lørdagsgodt for en tier på nittitallet enn i fjor?
Les også
Langsiktig sparing på bankkonto - et tapsprosjekt