Albert Einstein kalte rentesrente-effekten for verdens åttende underverk og den sterkeste kraften i universet. Heldigvis trenger du ikke være nobelprisvinner i matematikk for å forstå og ikke minst dra nytte av rentesrente. Det holder at du sparer lenge.
Snøballeffekt som får pengene til å vokse
En enkel måte å forklare rentesrente på er å sammenligne det med å rulle en snøball i kram snø. I starten blir ikke snøballen så veldig stor, men etter kort tid ser du virkelig effekten. Snøballen blir fort mye større og jo lenger du ruller den, jo fortere vokser den og blir til en snøkjempe. Den samme effekten har rentesrente på sparingen din. Selv om sparebeløpet ditt ikke er så stort i utgangspunktet vil de årlige tilleggene av avkastning raskt føre til at beløpet vokser. Og det vokser ikke jevnt, det vokser eksponensielt, det vil si at det vokser relativt mer for hver gang avkastningen blir lagt til.
Så, jo lenger du sparer desto mer vokser sparepengene dine.
Mange av oss har en lei tendens til å utsette kjedelige oppgaver, men når det gjelder sparing er det store fordeler å komme i gang allerede i ungdommen. Da må du spare et mye mindre sparebeløp enn hvis du starter sent.
Avkastningen er avgjørende for resultatet
Hvor lenge du sparer er altså viktig, men minst like viktig er hvor god avkastning du får på sparingen din. Tilbake til snøballeksempelet: ruller du snøballen i lett og iskald snø, blir det vanskelig å få snøballen til å vokse, uansett hvor lenge du ruller den. Du trenger gode vilkår (kram snø) for å få fart på snøballrullingen.
På samme måte trenger du god avkastning for virkelig å få fart på rentesrente-effekten. Selv små forskjeller i avkastning gir deg mye bedre sluttresultat hvis du sparer lenge.
Dagens lavrenteregime er lite gunstig for langsiktig banksparing nettopp fordi avkastningen er så dårlig – snøen er ikke kram nok om du vil. Avhengig av hvor lenge du vil spare og hvor stor risiko du vil ta, er det lurt å spare i ulike aksjefond og eventuelt supplere med rentefond.
Et eksempel på enkel tallmagi
Tenk deg at du sparer 1000 kroner i aksjefond i ett år. Du får 7 prosents rente etter det første året, og saldoen blir 1070 kroner. Etter enda ett år med 7 prosents avkastning skulle man tro at saldoen var 1140, men det er den ikke.
Poenget er at du legger til avkastningen for hvert år, slik at saldoen etter det andre året er 1144,90 kroner. Denne effekten blir sterkere for hvert år du sparer, og starter du tidlig nok kan rentesrente-effekten utgjøre veldig mye penger på sikt.
Spar jevnt og lenge med spareavtale
Det fins ingen snarveier til god avkastning, men en smart måte å spare langsiktig på er å spare månedlig med en spareavtale. Da sparer du både når kursene er lave, kjøper fondsandeler på salg, og når kursene er høyere. Sparer du i minimum fem år får du en god gjennomsnittspris på fondsandelene dine.
Rentesrente-triks
1. Start tidlig
2. Spar lenge – rentesrente-effekten trenger tid for virkelig å fungere
3. Små forskjeller i avkastning er viktig – spar i aksjefond for å få best mulig avkastningsmuligheter.