Mest sannsynlig 100 kroner i dag. Men hvis det sto mellom 100 kroner i dag eller 105 om ett år? Eller 110 om ett år? Den ekstra summen du vil kreve om ett år, for å ville vente på pengene, vil tilsvare rentekravet ditt. Det er nettopp dette som skjer når du setter inn penger i banken. Du gir fra deg 100 kroner for å få en høyere sum senere.
Nåverdi har subjektiv verdi
Den andre siden av rentekravet er det vi kaller for nåverdi. Nåverdi er rett og slett den verdien du i dag vil sette på penger i fremtiden. Hvis du er villig til å betale nøyaktig 95 kroner for å motta 100 kroner om ett år, betyr dette at din nåverdi av 100 kroner om ett år tilsvarer 95 kroner i dag. Nåverdi er med andre ord en veldig subjektiv verdi, og er avhengig av rentekravet ditt.
Så hvorfor er dette viktig for privatøkonomien?
Nåverdi gjennomsyrer faktisk veldig mange av de beslutningene vi gjør i det daglige, uten at vi er klar over det. Eksempelvis er avveiingen mellom utdanning eller rett i jobb viktig. De fleste kan etter endt høyere utdanning, tjene mer i løpet av et liv, men man har måttet vente lenger før man hever sin første lønnslipp.
Er boligkjøp mest lønnsomt?
Mange mener at boligkjøp er mye mer lønnsomt enn å leie fordi man uansett kan selge boligen igjen senere, og derfor ikke taper noe. Sannheten er at ved å investere i bolig mister muligheten til å investere i noe annet. Hvis du kjøper en bolig for fem millioner og holder den i ti år, kunne du alternativt satt disse pengene i banken. Til 5 prosent rente ville dette utgjort renteinntekter på over 3 millioner kroner!
Renter er «prisen på penger»
Med dette som bakteppe kan man kalle renter for «prisen på penger». Dette virker litt merkelig siden penger oftest er en pris i seg, og de fleste priser er oppgitt i penger. Det gir likevel mening dersom man tenker på renter og rentekrav som motsatsen til nåverdien. Dersom du setter penger i banken til en rente lik rentekravet ditt, vil nåverdien bli null. Målet vil derfor være å plassere penger til høyere rente enn kravet ditt.
Motsatt effekt på lån
Det motsatte gjelder følgelig for lån. Her vil målet være å låne penger til en lavere rente enn rentekravet ditt. Hvis du har et rentekrav på 5 prosent og får et lån til 3 prosent, kan man si at dette lånet «lønner seg». Det er her selvfølgelig snakk om en subjektiv lønnsomhet, og selv om det virker lite intuitivt er det jo dette som er grunnen til at mange velger å lånefinansiere både bil, bolig og utdannelse. Noen lånefinansierer også TV og mobiltelefon, men noen vet sikkert at dette sjelden er å anbefale.
Eksempelvis velger mange å ta opp studielån selv om man ikke trenger det. Lånet er rentefritt så lenge du studerer, og i verste fall setter du bare pengene i banken og betaler de tilbake når du er ferdig å studere, men beholder rentene. Også etter at du er ferdig å studere er lånerenten svært lav, akkurat nå ca 2,2 prosent (lanekassen.no), og det vil derfor være «lønnsomt» å beholde lånet etter dette dersom man selv har et rentekrav på mer enn 2,2 prosent. Det viktige er derfor å være fornuftig og realistisk med tanke på din egen fremtid, og også subjektivt lønnsomme lån kan bli svært ulønnsomme over tid dersom man ikke er i stand til å betjene dem.
Artikkelen er skrevet av Peder Engesæth