Jeg har en venn som har en drøm om en gang å bli millionær. Hvem vil vel ikke det, egentlig? Hans strategi er Lotto. "Bare vent," sier han, på vei inn butikkdøra lørdagsformiddagen for å levere lottokupongen, "denne gangen gjelder det". Han gir ikke opp. Trofast har han hatt samme lottorekka inne hver uke i det som må nærme seg en liten mannsalder. Snart må den da vel smelle inn? Fullt forståelig får han nærmest panikk om fristen nesten går ut før han får registrert kupongen. Det hadde da vært typisk om det var akkurat denne gangen den skulle gå inn, og så hadde ikke han fått levert? Systemet er enkelt å huske, familiens bursdager samlet på ett brett.
La oss kalle ham Geir. Jeg møtte han første gang nyttårsaften 1998 – vi var på vei inn i det siste året i et snart historisk årtusen. Praten gikk om løst og fast, og som nyttårsforsett sa jeg at jeg hadde lyst til å bli flinkere til å spare. "Jeg skal bli rik fort," svarte han, "jeg skal vinne i Lotto". Han var allerede godt i gang.
Jeg er den kjedelige, snusfornuftige venninna som ikke tipper. Og som babler for nærmest døve ører om at sjansen for å bli millionær er mye større om man heller sparer pengene. Med så lang tidshorisont er riktig adresse aksjefond, ikke Norsk Tipping.
Vil du ta en snarvei til millionærtipset? Klikk her
"Hæ? Jeg kan ikke noe om aksjemarkedet. Det er altfor risikabelt," er den typiske responsen jeg får, om jeg ymter frampå. Jo, det er risiko forbundet med aksjesparing. Men det er ikke slik, som enkelte sier, at man kun skal "satse" det man har råd til å tape. For, i motsetning til Lotto og andre spill som baserer seg på flaks, er ikke aksjesparing gambling. Du kaster ikke hundrelappene ut vinduet og håper at noen skal gå forbi og hive de inn igjen – sammen med en million i tillegg. Aksjefond er langsiktig sparing og investering.
Som aksjefondssparer blir du medeier i en rekke ulike bedrifter. Aksjekursene på disse svinger fra dag til dag, avhengig av utviklingen i selskapene, hvordan det går med verdensøkonomien, samt andre forhold. Men for å tape alle pengene, må faktisk alle selskapene fondet er investert i gå konkurs – samtidig. Og hva er egentlig sannsynligheten for det? Forsvinnende liten – om overhodet eksisterende. Og skulle det skje, har vi antakeligvis helt andre problemer enn å tenke på sparepengene våre.
Apropos sannsynlighet. Du vet hva som kommer? De kjedelige, tørre fakta. For Norsk Tipping kan nemlig opplyse at sannsynligheten for å få sju rette i Lotto er ca 1 til 5,37 millioner. Jeg trengte litt tid til å la det synke inn: Leverer du inn en lottorekke, er den teoretiske sannsynligheten for å vinne premien for syv rette én til fem millioner trehundreogsytti tusen! I teorien skal du altså kunne vinne i Lotto én gang hvis du tipper 5,37 millioner rekker, men heller ikke det er helt sikkert.
Jeg har i grunnen latt Geir være i fred med prosjektet sitt gjennom årene, og jeg ønsker virkelig ikke å latterliggjøre ham. Jeg ser at det er et element av spenning her, og at drømmen på lørdagskvelden om at "det er din dag i dag" har en verdi i seg selv. Og, herregud, hvor herlig hadde ikke det vært? Jeg skal tilstå at jeg også har levert en kupong en gang eller to i årenes løp, og noen ganger nappa med meg et Flax-lodd i farten. Det kan jo være at akkurat i dag, ikke sant? Men som regel er spenningen kortvarig, og lykken over å vinne noen kroner som kanskje akkurat dekker innsatsen er begrenset.
Jeg må bare rope det ut:
Det er et tapsprosjekt, folkens!
Norsk Tipping kunne i sin årsrapport for 2019 melde om at aldri før har så mange nordmenn (over 2 millioner) tippet for mer. Så, når stadig flere gjør som Geir, og så mange som 28 prosent er under 40 år, må jeg bare få rope det ut: Det er et tapsprosjekt, folkens! En hel haug av oss (for eksempel de rundt 1,8 millioner som tipper Lotto) kaster bokstavelig talt tusenlapper ut vinduet, spyler de ned i do, eller [velg det bildet du vil selv for å kaste bort penger], for at noen ganske få skal sope med seg drømmepremien i løpet av et år.
Jeg fascineres stadig av psykologien her: Hva er det med oss som gjør at vi er villig til å gi drømmen om rask rikdom så mye penger og så mange sjanser? For én lørdag blir til den neste, og plutselig har uker blitt til år - og vi har til syvende og sist likevel gitt prosjektet lang tid.
Lotteritilsynet har nylig fortalt at i snitt tippet hver og en av de myndige blant oss for tett oppunder tusen kroner hver måned (11700 kroner for året 2019). I noen av spillene kan man øke vinnersjansene sine gjennom kunnskap, jeg vet det. Men en svært stor del av omsetningen går til rene tall- og flaksspill.
Hvordan kunne Geir blitt millionær?
Jeg kunne ikke helt dy meg, jeg måtte ta en avsjekk og regne på det. Hva hvis Geir hadde begynt å spare i aksjefond den gangen tilbake på nyåret i 1999? Siden da har han brukt rundt 1000 kr i måneden i snitt, på Lotto, Vikinglotto, en og annen bingo og noen Flax-lodd.
Her er de harde fakta:
- I sum har han tippa for 256.000 kroner
- Han har aldri fått store gevinster, men ett og annet småbeløp i retur. Antar vi han har vunnet til sammen 86.000 kroner, har han kasta 170.000 ut vinduet.
- Hadde han spart pengene i banken, hadde han hatt 331.000 kroner på bok nå
- Hadde han hatt en månedlig spareavtale i aksjefondet SKAGEN Vekst, hadde han hatt 715.000 kroner
- Hadde han heller spart i SKAGEN Global, ville pengene vært verdt 1.050.000 kroner.
Det er ikke sikkert vi blir mye lykkeligere av rikdom, men hvis drømmen om økonomisk velstand er viktig for deg, er det noen fremgangsmåter som fungerer bedre enn andre. Spar heller pengene i noe du vet fungerer fremfor å satse på flaks og tilfeldigheter. Spareavtaler høres kjedelig ut, men det funker. Selv om lørdagskvelden kanskje blir litt kjedeligere i 10 minutter.
Forutsetninger for regnestykket:
Regnestykket baserer seg på en spareavtale med 1000 kroner spart hver måned. Første trekk 22. januar 1999, oppgitte verdier i dag er per 22. mai 2020. Beregning av verdi for banksparing legger tremåneders Nibor til grunn som rente, gjennomsnittlig årlig avkastning har vært 1,21 prosent i perioden.
Gjennomsnittlig årlig avkastning for SKAGEN Vekst: 4,9 prosent i perioden.
Fondets investeringsmandat ble endret med virkning fra 01.01.2014 fra at fondet investerte minst 50 % av sine midler i Norge til at fondet investerer minst 50 % av sine midler i Norden. Dette betyr at avkastning før endringen ble oppnådd under andre omstendigheter enn i dag.
Fondets referanseindeks er MSCI Nordic/MSCI AC ex. Nordic. Før 01.01.2014 var referanseindeksen en likt sammensatt referanseindeks av Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX) og MSCI All Country World. Referanseindeksen før 01.01.2010 var Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX).
Gjennomsnittlig årlig avkastning for SKAGEN Global er 6,9 prosent i perioden.
Fondets referanseindeks er MSCI AC. Før 1. januar 2010 var det MSCI World Index.
Inflasjon og skatt er ikke hensyntatt i regnestykket.