Etter Donald Trumps seier i det amerikanske valget i begynnelsen av november har de lange statsobligasjonsrentene steget. Med 2,3 prosent har amerikanske tiårige statsobligasjoner nådd det høyeste nivået på 11 måneder, og har steget med om lag et halvt prosentpoeng på en uke. Rentene har steget også i andre land, blant annet Tyskland. Renteoppgangen for selskapsobliasjoner har vært mer moderat.
Skattekutt viktigere enn budsjettunderskudd
Når Donald Trump blir president vil han ha et republikansk flertall i kongressen som vil gjøre det enklere for ham å gjennomføre sin økonomiske politikk. Om – og det er ikke sikkert – kan han komme overens med sine republikanske kollegaer i kongressen.
Men historien er på Donald Trumps side. Republikanere snakker ofte om å være konservative når de er i opposisjon mot demokratiske presidenter. Når de vel sitter ved makten kan de ofte leve med budsjettunderskudd og økende gjeldsbyrder, så lenge skattelettene er tilstrekkelig store. Republikanerne er kjent for å være glade i skattekutt. Et godt eksempel var da Ronald Reagan var president fra 1981 til 1989 hvor skattene ble senket og budsjettunderskuddet økte.
Selskapsobligasjoner upåvirket
Ser man på selskapsobligasjoner er effekten ikke den samme. Det globale selskapsobligasjonsfondet SKAGEN Credit har for eksempel knapt rørt seg siden det amerikanske valget. En årsak er at det har lav durasjon og er derfor ikke særlig følsom for renteendringer. Hittil i år har SKAGEN Credit hatt en avkastning på 6,7 prosent (pr 31.oktober).
Hverken høye eller lave kredittspreader
De gjennomsnittlige globale kredittspreadene, forskjellen mellom renten på statsobligasjoner og selskapsobligasjoner, er rundt 2 prosent for tiden. Dette er nære det gjennomsnittlige nivået de siste 16 årene. De høyeste kredittspreadene så vi under finanskrisen i slutten av 2008. Den gang nådde de 6,5 prosent, mens det laveste nivået av våren 2004 da de gikk under 1 prosent (se diagrammet )
(Kilde: Barcap)
I takt med at konkursfaren for utstederen øker, så utvides spreaden. En stor spread under finanskrisen i 2008 innebar at markedet trodde at flere selskaper skulle gå konkurs enn de trodde på vårparten 2004, da de økonomiske forholdene var lysere.
- En større oppgang i rentene har hittil kun omfattet statsobligasjoner. Vi har sett noe større kredittspreader i vekstmarkedene, men det er naturlig. Når den økonomiske usikkerheten øker, rømmer alltid investorer til «kvalitet» og overfører penger fra vekstmarkedene til USA, sier porteføljeforvalter Tomas Nordbø Middelthon i SKAGEN Credit.
God anledning for obligasjonsplukking
En rekke investorer skiller ikke mellom underliggende avkastning og kredittspreader. Et nedslag utløst av en økning i amerikanske statsobligasjonsrenter vil også føre til et nedsalg av selskapsobligasjoner. Av feil grunner virker det som i mange tilfeller, siden selskapenes kvalitet er uforandret.
- Å velge riktig obligasjon som selges av feil grunn er en bra strategi nå. I et miljø hvor de lange rentene er på vei opp er det likevel klokt å kjøpe selskapsobligasjoner med lav durasjon med middels kredittrisiko. I SKAGEN Credit opprettholder vi en lav durasjon (rundt 1) og vi holder kredittrisikoen ganske lav ved å alltid investere minst 50 prosent i selskapsobligasjoner med høyere kvalitet investment grade, sier Tomas Nordbø Middelthon.
Hvorfor har de lange rentene gått opp?
Det er ulike forklaringer bak renteøkningen i USA. En oppfatning er at Donald Trumps økonomiske politikk vil øke den amerikanske statsgjelden, som igjen vil drive opp inflasjonen. Derfor har vi sett en økning i de lange rentene. En annen oppfatning er at hans politikk vil øke veksten og at Donald Trump sannsynligvis vil utnevne to haukaktige medlemmer til sentralbankstyret Fed, som er mer tilbøyelige til å øke rentene. Det vil sette press på de lange rentene oppover.
