Etter at Donald Trump ble valgt til USAs neste president, har mange klødd seg i hodet – ikke minst investorer som satser på fremvoksende markeder. Flere vurderer nå risiko og avkastning på nytt. Skeptikerne hevder at Trumps «America First»-politikk enten vil slå direkte ut i form av tollmurer mot utenlandske varer (de tre største eksportørene til USA er alle fremvoksende økonomier, med Kina i en særstilling), eller føre til en sterkere dollar. Begge deler kan ramme valutaene i disse markedene, øke rentenivåene og svekke vekstutsiktene.
I tillegg finnes det landsspesifikke utfordringer for noen av de viktigste fremvoksende økonomiene: Kina kan møte ekstra tollbarrierer, Brasil står i fare for politiske gnisninger mellom Trump og president Lula, og India kan oppleve spenninger knyttet til handel og immigrasjon. Disse tre landene, som alle inngikk i den opprinnelige BRIC-gruppen, utgjør over halvparten av MSCI Emerging Markets-indeksen.
Økende tvil
Den forsiktige reaksjonen på Trumps valgseier har ført til at den vekstmarkedsindeksen (EM-indeksen) har falt med 2 prosent siden valgdagen, mens det amerikanske aksjemarkedet i samme periode har steget 4 prosent og satt ny rekord. Ser man imidlertid nærmere på utviklingen, finner man land, sektorer og selskaper som kan blomstre under det nye regimet. For eksempel har Tyrkias aksjemarked steget med 9 prosent, i troen på at landet blir en relativ vinner i Trumps nye handelspolitiske landskap.
Dette illustrerer utfordringen ved å investere passivt i en svært sammensatt gruppe på 24 land, som i økende grad har mer som skiller dem enn som forener dem. Begrepet «fremvoksende markeder» dukket først opp i 1981 for å tiltrekke investeringer til det man den gang kalte «tredje verdens»-økonomier. Da MSCI lanserte sin første EM-indeks sju år senere for å møte etterspørselen etter raskt voksende økonomier med økende levestandard og globalisert handel, var situasjonen en helt annen. Siden den gang har antallet land i indeksen mer enn doblet seg, med hyppige inn- og utmeldinger (Argentina har for eksempel pendlet ut og inn flere ganger).
I dag er det stadig mindre meningsfylt å samle land med helt ulike økonomiske forutsetninger under én felles «fremvoksende»-paraply. Sør-Korea og Taiwan, som står for om lag 30 prosent av EM-indeksen, er teknologiledere og «ferdig utviklet» på mange områder. Qatar, med sitt bruttonasjonalprodukt per innbygger høyere enn gjennomsnittet i G7-landene, passer heller ikke naturlig inn i samme kategori som langt fattigere land i Afrika eller Sør-Amerika.
Samtidig har indeksens sammensetning blitt stadig skjevere. Kina, Taiwan og India utgjør nå nesten to tredeler (66 prosent) av indeksen. Den er dessuten tungt vektet mot IT- og finanssektoren, som til sammen utgjør nesten halvparten av vekten i indeksen.
Kina – en nøtt å knekke
Kina, som først kom med i indeksen i 1996, har i over 15 år vært det største enkeltlandet i EM-indeksen. Landet står nå for 27 prosent av investeringsuniverset, ned fra rundt 40 prosent under pandemien, men fortsatt stort nok til å ha betydelig innflytelse.
Siden toppen i februar 2021 har det kinesiske aksjemarkedet falt med over halvparten, noe som har lagt en kraftig demper på indeksen som helhet (rundt 25 prosent ned samme periode). Denne utviklingen har fått stadig flere investorer til å utelate Kina fra sine fremvoksende markedsporteføljer. Ifølge JP Morgan har slike fond tiltrukket seg rundt 10 milliarder dollar i nettotilgang så langt i år, mer enn fond rettet mot bredere fremvoksende markeder.
Kina-eksempelet viser også fordelen med aktiv forvaltning i fremvoksende markeder. Bevisst aksjeplukking og det å styre unna problemer kan gi betydelig meravkastning. For eksempel sto verdien av SKAGEN Kon-Tikis kinesiske aksjer på stedet hvil i perioden 2021–2023, selv om det kinesiske markedet falt med 50 prosent i samme tidsrom. I 2024 har fondet gitt mer enn dobbelt så høy avkastning som indeksen.
Merverdi gjennom aktiv forvaltning
Fremvoksende markeder er generelt mindre effektive og har lavere likviditet enn utviklede markeder. Dette åpner for at dyktige aksjeplukkere kan utnytte feilprising og ubalanser i risiko og avkastning. Data fra MSCI viser at den gjennomsnittlige risikopremien i fremvoksende markeder – definert som aksjemarkedets meravkastning utover risikofri rente – varierte fra 31 prosent (Russland) til 8 prosent (Polen) mellom 1998 og 2020. Dette er et spenn dobbelt så stort som i utviklede markeder, noe som gir gode muligheter for aktive forvaltere.
Tall fra Copley Fund Research, som har undersøkt 365 aktive EM-fond, viser at disse i gjennomsnitt har slått MSCI EM-indeksen i fire av de fem siste kalenderårene. Samlet har de levert en meravkastning på over 10 prosent i løpet av det siste tiåret. Også SKAGEN Kon-Tiki har slått indeksen over tre- og femårsperioder, i tillegg til siden oppstart i 2002.
Oppsummert er det stadig mindre hensiktsmessig å samle land fra Europa, Asia, Sør-Amerika og Midtøsten under betegnelsen «fremvoksende markeder». Disse landene er svært ulike både økonomisk og når det gjelder mulige avkastningsprofiler. I tillegg undervurderes deres stadig viktigere rolle i verdensøkonomien. Det betyr at mange investorer ender opp med å være undervektet i sentrale markeder og selskaper som vil bidra til fremtidig vekst.
Det store mangfoldet i fremvoksende markeder er også grunnen til at aktive forvaltere kan skape bedre resultater. Når den nye lederen av den frie verden inntar sitt embete, blir en selektiv og nyansert investeringsstrategi viktigere enn noensinne for å sikre god finansiell avkastning.