Nedkjølingen i den globale veksten og de politiske handelsspenningene mellom USA og Kina har ført til perioder med høy volatilitet og fått investorer til å løpe mot utgangsdøra. Dette har trukket ned verdsettelsene i vekstmarkedene.
Som et resultat har vekstmarkedsindeksen, MSCI EM Index, hengt etter de utviklede markedene. Historisk vet vi at investorer som er tålmodige og modige oftest belønnes i tider som dette. Ingen kan spå om fremtiden, men tidligere konjunktursykluser og nåværende grunnleggende forhold tyder på lysere tider fremover.
Her er fem grunner til at det fortsatt ser lovende ut for investeringer i vekstmarkedene:
1. Langsiktig stabil vekst
De viktigste strukturelle drivkreftene for utviklingsmarkedenes vekst er fortsatt robuste. Tekniske fremskritt, økte nivå på utdanning og helsevesen og gunstige demografiske forhold fortsetter å drive utviklingsøkonomiene mot økt velstand og en bedre økonomi (se figur 1).
Ser vi forbi turbulensen rundt handelskonflikten og valutasvekkelse forventes utviklingslandene å vokse dobbelt så raskt som de utviklede OECD-landene de nærmeste to årene.
2. Utviklingspotensial
Tross veksten og det faktum at vekstmarkedslandene utgjør 40 prosent av jordens landareal, og nærmere 60 prosent av verdens befolkning, er finansialiseringen fortsatt i et relativt tidlig stadium.
I løpet av sine 30 leveår har vekstmarkedsindeksen økt fra 10 land, tilsvarende mindre enn en prosent av den globale børsverdien, til nærmere 1200 indekskomponenter fra 26 ulike land. Fortsatt representerer det bare 12 prosent av verdens aksjer (se figur 2).
Nye land føyes kontinuerlig til, samtidig som utviklingen på områder som selskapsstyring, aksjemarkedslikviditet og handelskostnader fortsetter å gå i riktig retning. Det lover godt for langsiktige aksjeinvestorer.
3. Attraktiv historisk avkastning
Vekstmarkedsindeksen har riktignok bare eksistert siden 1998, men ser vi drøyt 80 år tilbake i tid ser vi at den årlige avkastningen (rullerende tiårsperioder) for vekstmarkedene har vært gjennomgående positiv helt siden 1935 (se figur 3).
Det var kun under noen få tiårsperioder rundt andre verdenskrig, IT-boblen og Asiakrisen hvor investorene gikk med tap. Selv under det siste tiåret, med finanskrisen, har vekstmarkedene i det store og hele gått med gevinst.
4. Lovende verdsettelser
Fallet for vekstmarkedsaksjene har skapt et betydelig verdsettelsesgap. Vekstmarkedsaksjene handles til nesten 20 prosent rabatt i forhold til utviklede land, målt etter pris i forhold til forventet gevinst (P/E 12,4x vs 15,4x). Målt i pris i forhold til bokført verdi (P/B) handles vekstmarkedsaksjene 35 prosent lavere enn de utviklede markedene. Det er et av de største verdsettelsesgapene på 20 år (se figur 4).
Tross de pågående spenningene i USAs handelsrelasjoner med først og fremst Kina og Mexico signaliserer enkelte sentralbanker at de kommer til å føre en pengepolitikk som støtter opp om veksten. Dette er i så fall positivt for vekstmarkedene, og det ser lysere ut enn det dagens verdsettelser tyder på, særlig i forhold til utviklede markeder.
Selv om forskjellene er store mellom ulike vekstmarkedsland viser mange av de viktigste landene nå tegn til stabilisering. Kina tilfører likviditet til økonomien gjennom ulike tiltak, og i Brasil har den politiske usikkerheten minket med en markedsvennlig president. Når det gjelder India har markedet vært sterkt etter valget.
5. Gode markedsutsikter
Et lenge ventet skifte fra vekst- til verdiinvesteringer kan gi ytterligere støtte fremover. Verdiaksjer fra vekstmarkedene handles nå med den største rabatten noen gang målt mot vekstaksjer fra vekstmarkedene (se figur 5).
Forskjellen i verdsettelse er nå på tilsvarende nivå som det vi så under IT-boblen i år 2000. Det virker overdrevet siden vi anser at de underliggende strukturelle drivkreftene for vekstmarkedene er uendret.
I takt med at sykliske faktorer blir mer støttende kan rabattene minke betydelig og verdsettelsene øke. Generelt ser prognosene for risiko i forhold til mulig avkastning svært attraktive ut nå.
Fig 1: Verdens BNP forskyves østover
Kilde: IMF
Fig 2: Stort potensial
Kilde SKAGEN, per 26. oktober 2018
Fig 3: Gjennomgående positiv avkastning
Kilde: BofA Merril Lynch Investment Strategy, Global Financial Data