Hopp til hovedinnholdet
Fond chevron_right
Sparing i fond chevron_right
Rådgivning chevron_right
Nyheter chevron_right
Kontakt oss chevron_right
Bærekraft chevron_right
Om oss chevron_right
Arrangementer chevron_right

Innholdet på denne siden er markedsføring

4 min lesing

Presidentvalget i Brasil: investorene venter i spenning

Hvordan vil et mulig maktskifte i Brasil påvirke landets økonomi?

Brasil forbereder seg på å stemme ved valget 30. oktober, og meningsmålinger viser i skrivende stund små avstander mellom de to kandidatene Jair Bolsonaro og utfordrer Luiz Inácio Lula da Silva (Lula). I første valgrunde var meningsmålingene i klar favør av Lula, men det jevne resultatet ga meningsmålingsinstituttene en skrape i lakken. Derfor er flere mer motvillige mot å dele prognoser for det forestående valget.

Brasil er et land som har gått fra en krise til en annen; vi har sett alt fra miljøødeleggelser til lavkonjunktur, en president som ble stilt for riksrett, to presidenter fengslet og en pandemi som rammet Brasil hardere enn de fleste andre land. Begge presidentkandidatene er knyttet til Brasils turbulente fortid og mange brasilianere ser allerede frem mot neste valg med håp om nye og bedre kandidater.

En positiv effekt av første valgrunde er at den nye sammensetningen av senatet nå er i favør av Bolsonaro og sentrumspartiene.  Dermed må Lula moderere seg og vil måtte gjøre innrømmelser og bygge allianser for å få igjennom sin agenda, dersom han går seirende ut av valget. Det er derfor usannsynlig at vi vil se radikale endringer i økonomien. På kort sikt er dette gode nyheter for investorene, siden markedet liker forutsigbarhet. Den største uroen for investorer er Brasils finanspolitiske posisjon, med en historie av populistiske presidenter som utsettes for hardt sosialt press for å omfordele rikdom. Det økonomien trenger nå er stabilitet i finanspolitikken slik at utgiftene og inflasjonen holdes under kontroll.

Lula vil sette den brasilianske staten tilbake i sentrum for den økonomiske politikken og bruke statlige utgifter for å stilmulere veksten, øke skattene for de rike og utvide det sosiale sikkerhetsnettet. Bolsonaro på den andre siden tilbyr mer en fortsettelse av det frie markedet, med en pro-business agenda med fokus på å minske byråkrati, økt privatisering og forenkling av arbeidsgiverlovene. Dessverre har ingen av kandidatene gått til valg på de mer kompliserte men nødvendige strukturelle reformene som trengs for å øke produktiviteten og skape langsiktig vekst i økonomien.   

Hvilken president vil markedet helst ha og hvorfor?

Rio-børsen reagerte positivt på den første runden, hvor Bolsonaro presterte bedre enn forutsett. Markedet likte utsiktene til at Lula dermed blir nødt til å dempe retorikken rundt statssentrert behandling av økonomien. Så enten vinner den markedsvennlige Bolsonaro noe av en overraskelsesseier, eller så vinner Lula i et jevnt løp som vil oppmuntre eller tvinge ham til å føre en mer finansielt ansvarlig politikk – noe markedet setter pris på.

Det viktigste nå er at valget gjennomføres på korrekt måte og bli ferdig med usikkerheten rundt hvilken retning landet skal gå. Markedet liker ikke usikkerheten som valget fører med seg. Den gode nyheten er at vinneren vil ta over et land med en økonomi i oppgang. Den totale inflasjonen har falt i takt med at sentralbanken strammet til tidlig, at valutaen er en av få som har økt mot USD i år og den brasilianske aksjeindeksen har gått bedre enn de fleste andre indekser hittil i år.

Brasils aksjemarked er stabilt i pluss i år, og går bedre enn mange andre børser – hvorfor? Og hvordan er utsiktene fremover?

Mange sentralbanker i vekstmarkedene økte rentene for å forberede seg for Feds tilstramming, men få av dem gjorde det så aggressivt som Brasil. Det betyr også at Brasil i prinsippet er det første av de større vekstmarkedene som når inflasjonstoppen.

Konsumprisindeksen har falt i tre måneder på rad nå etter at renten har steget til 13,75 prosent. I de fleste andre vekstmarkeder snakker man om fortsatte renteøkninger, mens i Brasil dreier diskusjonen seg nå om mulige rentesenkninger allerede i 2023. Det er i skarp kontrast til de andre vekstmarkedene hvor den gjennomsnittlige inflasjonen ligger på det høyeste nivået på 10 år og negative realrenter fortsatt gjelder. Takket være at Brasil har ligget foran kurven har de også blitt noe av en trygg havn for investorer, tross negative overskrifter i forbindelse med valget.

En annen positiv faktor er det faktum at Brasil er et stort råvareeksporterende land. Det hjelper på i tider med sterke råvarepriser. Landet har sine utfordringer, men økonomien er i ganske bra form akkurat nå, og aksjemarkedet er billig med mange bra kvalitetsaksjer som prises med gode rabatter. Vi er generelt positive til investeringsmulighetene i Brasil.

 

Vekstmarkeder

Engasjement i Asia: Innsikter fra tre dynamiske vekstmarkeder

Under et nylig besøk til Sør-Korea, Vietnam og India utforsket vi tre svært ulike kulturer og ... Les saken nå arrow_right_alt

Mer fra Vekstmarkeder

Forvalterprat: Derfor tror vi på vekstmarkedene nå

Hvor finner porteføljeforvalter Fredrik Bjelland muligheter fremover, og hvorfor er Korea plutselig ...

Fem grunner til å investere i vekstmarkedene nå

Vekstmarkedene tilbyr spennende investeringsmuligheter som åpner for god langsiktig avkastning. Her ...

Press på selskapene gir bedre avkastning

Koreanske selskaper har lenge vært lavt verdsatt, blant annet på grunn av lave utbytter. Omfattende ...

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalternes dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Det kan være risiko knyttet til investeringer i fondet på grunn av markedsbevegelser, utvikling i valuta, rentenivåer, konjunkturer, bransje- og selskapsspesifikke forhold. Før investering anbefales kunder å sette seg inn i nøkkelinformasjon og prospekt som inneholder nærmere informasjon om fondet egenskaper og kostnader. Informasjonen finnes på www.skagenfondene.no. SKAGEN AS forvalter fondene etter avtale med Storebrand Asset Management.

keyboard_arrow_up