Etter et strålende 2021 har fondsinvestorer fått merke markedets tveeggede sverd i starten av 2022. De globale aksjemarkedene falt med 4 prosent i januar, men før du trykker på panikknappen er det bra å se nedgangen mot vår anbefalte investeringshorisont.
Hvis vi regner med børsfallet i januar har globale aksjer steget 70 prosent på fem år, og med 224 prosent på ti år. Det viser fordelene med å holde nervene i sjakk i svake perioder. Investorer på Nasdaq tapte 10 prosent forrige måned, hvor teknologiselskapene måtte ta den største smellen under nedsalget. På den andre siden har indeksen steget 150 prosent på fem år, og nær 500 prosent på ti år. I løpet av denne perioden har Nasdaq-indeksen falt med over 10 prosent ved ti tilfeller[1].
MSCI ACWI har steget med over 200 prosent det siste tiåret, mens NASDAQ Composite har steget med over 400 prosent, tross ti korreksjoner.
Kilde: Bloomberg
I løpet av den tidshorisonten som trengs for å generere god avkastning på investeringer er svingninger i markedet helt normalt.
- Investorer bør se på kortsiktig volatilitet som prisen de må betale for å delta i aksjemarkedet, og for at de skal få del av en langsiktig meravkastning. Med tanke på at rapportsesongen så vidt har begynt, ser svingningene i januar ut til å ha vært drevet av uro, snarere enn noen svakheter i selskapenes faktiske utvikling og resultat. Om noe har de fleste rapporterne som hittil er levert fra våre porteføljeselskaper vist grunnleggende styrke, sier porteføljeforvalter i SKAGEN Global, Knut Gezelius.
Inflasjonen og en opptrapping av spenningene mellom Russland og Ukraina er årsaken til investorenes lave stemningsleie i januar, som førte til at VIX-indeksen, eller "fryktindeksen", for første gang på over 12 måneder falt til under 30. Dette er en terskelverdi som anses å være et signal om uro i markedet. Slik turbulens kan også bety gode kjøpsmuligheter.
- Historisk sett har aksjer ofte prestert godt umiddelbart etter korrigering. Siden 1970 har S&P 500 i snitt steget med 27 prosent de påfølgende 12 månedene etter en nedgang på mellom 10 og 20 prosent. Det tyder på at det kan være et godt tidspunkt å investere i selskaper rundt om i verden, sier Gezelius.
Dagens aksjeklima byr på mange muligheter for aktive aksjeplukkere – særlig de som har friheten til å investere globalt og med langsiktig investeringshorisont, som SKAGEN. Variasjonen i verdsettelsen ligger fortsatt nær historiske høyder (se grafen) med mange markeder, særlig i utviklingsregioner som handles langt under gjennomsnittlige multipler. Hittil i 2022 har det vært store forskjeller i avkastning i de ulike sektorene, med sykliske sektorer som presterer relativt sterkt. Det gir muligheter for aktive forvaltere å skape meravkastning.
Momentum for verdiaksjer
Den relative styrken hos sektorer som energi og finans har drevet frem en overgang til verdiaksjer. I januar oversteg avkastningen for vekstaksjer med 7 prosentpoeng[2], når investorene omfordelte sine posisjoner fra store teknologiselskaper til aksjer som er mer følsomme for økonomisk vekst og høyere renter.
Dette er gode nyheter for verdiinvestorer som SKAGEN. Vår nedenfra-og-opp strategi innebærer at vi kun velger selskaper som vi tror gir en overlegen risikojustert avkastning for porteføljene våre. Vår langsiktige strategi innebærer at vi søker å slå markedet i en rekke ulike makro- og markedsscenarier, for eksempel gjennom å investerer i selskaper hvis konkurranseevne kan stå imot økte priser på innsatsvarer i perioder med høyere inflasjon, som vi opplever nå.
En aktiv fremgangsmåte gjør det også mulig for våre fond å unngå børsbobler hvor høy verdsettelse gir høyere nedsiderisiko enn de potensielle gevinstene. Dette er en konstant fare for indeksinvestorer, særlig de som er eksponert mot markeder som handles til overdrevet høye multipler sammenlignet med de grunnleggende verdiene.
For investorer er det i viktig å være klar over de geopolitiske risikoene, særlig når Russland og Nord-Korea spenner musklene. Selv om vår fremgangsmåte er bottom-up, er de geopolitiske truslene en viktig del av risikorammeverket som porteføljeforvalterne i SKAGEN anvender. Våre fond har for eksempel ingen eksponering mot aksjer notert i Tyrkia, som var et av de dårligste aksjemarkedene i 2021, med en nedgang på 26 prosent. SKAGEN Global har ikke hatt noen direkte investeringer i Tyrkia siden 2016.
I Bank of Americas fondsforvalterundersøkelse fra januar ble renteøkninger oppgitt som deres største uro, og enkelte analytikere på Wall Street spår opp til syv renteøkninger i år for å bekjempe inflasjonen. Dette til tross for at aksjer har prestert stabilt under tidligere innstrammingsperioder.
- Vi mener det ikke er grunn til bekymring bare for at Fed sannynligvis vil øke rentene. Omvendt kan det være sunt for aksjer om det bidrar til å bekjempe inflasjonens negative innvirkning for forbrukere og selskaper, sier Gezelius.
Høye renter topper nå listen over investorenes uromomenter, tross at aksjer historisk sett har prestert bra i perioder med innstramming 
Høyere renter bør også øke inntektene for selskap innen finansielle tjenester, som banker og forsikringsselskaper. En annen potensiell fordel for aktive investorer som SKAGEN er muligheten for å kunne dimensjonere posisjoner i selskaper, uansett deres posisjon i en bestem indeks.
Med selskapsrapporteringen i kommende viktige valg i år er det trolig at volatiliteten vil holde seg høy på kort sikt. Hvor sterk fristelsen er å holde seg ute i kulissene eller forsøke å øke avkastningen gjennom å time markedet, er det sannsynligvis mye mindre lønnsomt – og mye vanskeligere – enn å holde på sine posisjoner i en langsiktig investeringsstrategi.
Referanser
[1] Global equities performance measured by MSCI All Country World Index in EUR as at 31/01/2022
[2] Kilde: MSCI. MSCI ACWI Value (-1.0%) vs. MSCI Growth (-8.3%) i EUR per 31/01/2022
