1. Flere formuer er gått med i dragsuget i 2022 enn under finanskrisen og IT-boblen. Vil det bli verre før det blir bedre, som flere markedsaktører hevder?
· Det er sant at aksjemarkedet har tapt 20-30 prosent globalt og at obligasjoner har hatt et av sine verste år noen gang. En tradisjonell 60/40-portefølje har falt mer enn noen gang tidligere i det siste århundret.
· Likevel føles nedgangen mer som en normal del av en syklus enn de mer ødeleggende strukturelle problemene vi har opplevd i tidligere kriser. Det er for eksempel ingen mangel på likviditet i aksjemarkedet, selv blant mindre populære aksjer, som var et av kjennetegnene under finanskrisen. Da ble investorer tvunget til store nedsalg for å dekke tapene sine.
Dagens investeringsklima ligner tilstrammingen i den økonomiske syklusen vi har sett mange ganger tidligere og kommer til å se igjen også i fremtiden. Den globale økonomien er blitt overopphetet etter pandemien og rentene vil fortsette å øke helt til etterspørselen faller tilstrekkelig til å bremse inflasjonen. Aksje- og obligasjonsmarkedene har reagert negativt på hvor fort og raskt pengepolitikken er strammet inn. Dette er det normale mønsteret i nedgang og oppgang i investeringssykluser – uavhengig av hvor smertefullt det er akkurat nå.
2. Når vil vi være i innhentingsfasen?
· Normalt kreves det en økning i antall konkurser og høyere arbeidsledighet for å kjøle ned økonomien, og markedsinnhentingen kan sette fart. Vi er ikke der riktig ennå, men jeg forventer at vi vil få se flere indikasjoner på fallende inflasjon de neste to kvartalene.
· Det er flere optimistiske tegn på at den globale inflasjonen er nær toppen fordi innsatsprisene kjøles ned, og vi vil få se mer positive baseeffekter. De siste inflasjonstallene fra USA i oktober har avtatt noe, til det laveste nivået siden januar, og det er klart positivt.
· De gode nyhetene er at aksjemarkedene pleier å ligge i forkant av den økonomiske utviklingen, og dermed kan vi få en rekyl på linje med den vi så i 2003 (26 prosent) og 2009 (23 prosent) [1].
3. Er det et godt tidspunkt å investere nå, eller kan aksjemarkedene falle ytterligere?
· Ingen vet når markedet når bunnen, og investorer må selv vurderer sin egen risikotoleranse eller ta kontakt med rådgiveren sin.
· Tar du et skritt tilbake og ser kun på avkastning i forhold til risiko (risk/reward) så har mange av de største truslene, som Ukrainas korneksport, politisk turbulens i Storbritannia og presidentvalget i Brasil i store trekk blitt håndtert godt.
· Selvfølgelig er det fortsatt geopolitisk usikkerhet, ikke minst når det gjelder Russland og Kina, men risiko er alltid en del av investeringer i aksjemarkedet og er helt nødvendig for å skape positiv avkastning.
4. Hvor ser SKAGEN størst verdi nå?
Vekstmarkedene har slåss i motvind de siste årene og verdsettelsene har falt til nivåer man assosierer med et veldig negativt syn og lav vekst. P/B-tallene ligner de lave nivåene fra finanskrisen, og P/E-tallene er under 25-års gjennomsnitt, som også inkluderer andre kriser.
Mange vekstmarkeder økte tidlig rentene og det er tegn til at innstrammingene går mot slutten. Langsiktig er vekstprognosene for vekstmarkedene intakt, særlig når inntjeningen setter fart. Rundt 75 prosent av den kinesiske og indiske befolkningen vil være middelklasse ved utgangen av dette tiåret – sammenlignet med henholdsvis 40 og 20 prosent i 2020. Denne eksplosjonen bør særlig være fordelaktig for selskaper innen forbrukssegmentet som vil ha en større andel velstående kunder.
Europeiske aksjer er også veldig billige. Det samlede P/E-tallet er en tredel lavere enn 25-årssnittet, med veldig lav forventet overskuddsvekst neste år. Dersom man finner en løsning på krigen i Ukraina vil fabrikker over hele Europa behøves for å gjenoppbygge landet. Områder som konstruksjon, råvarer, teknikk, byggematerialer og bankvirksomhet vil se en betydelig etterspørselsøkning.
5. Tror du vi vil komme tilbake til et investeringsklima med lav inflasjon og lave renter?
· Det er viktig å huske at det siste tiåret etter finanskrisen med lav inflasjon og nær nullrenter har vært unntaket snarere enn regelen.
· Den amerikanske sentralbanken FED er tydelig fast bestemt på å gjøre hva som helst for å få ned inflasjonen, og det innebærer uunngåelig flere renteøkninger, men kanskje mindre aggressivt enn tidligere. I Europa har vi en lignende situasjon, selv om renteøkningene nå trolig kommer til å sakke ned og ende på et lavere nivå, med tanke på det økonomiske presset som regionen nå opplever.
· Det vil ta lang tid før inflasjonen kommer ned til nivået rundt 2 prosent, men markedet vil reagere positivt om vi ser en periode med prisstabilitet. Vi blir nødt til å venne oss til høyere rentenivåer i fremtiden, men det er ikke nødvendigvis negativt – penger bør koste. Det vil hjelpe kapitalallokeringen ved å omdirigere finansiering fra selskaper som taper penger til de som skaper verdier. Det er positivt for verdibaserte investorer og forvaltere.
Referanse
[1] S&P 500 avkastningstall.
