Den amerikanske S&P 500 indeksen har hatt syv uker på rad med nedgang – det lengste fallet siden dot com-boblen sprakk for over 20 år siden. I skrivende stund har den falt 19 prosent fra toppen i januar (per 24. mai 2022).
Økende inflasjon og bekymring for den globale økonomien gir næring til investorenes frykt, men Brexit, pandemi og krig er bare noen av hendelsene som har preget markedene de siste årene. Samtidig har vi i løpet av disse årene opplevd noen av de kraftigste rekylene på veldig lang tid. Hvordan klarer forvalterne å holde hodet kaldt og være rasjonelle i slike tider?
- Dette er jobben vår. Når vi er på jobb, må vi stenge ute støyen fra geopolitiske hendelser og fokusere på hvordan vi skal sikre våre andelseieres midler best mulig. Det er i slike usikre tider at vi må jobbe på spreng for å diskutere, analysere, forske, og regne på konsekvenser av ulike utfall på kort og lang sikt, sier investesteringsdirektør Alexandra Morris.
Geopolitisk risiko er ikke noe nytt, men har blitt aktualisert med den pågående krigen i Ukraina. Hvordan håndterer forvalterne det nye risikobildet?
- Husk at vi er aksjeplukkere, det vil si at vi analyserer selskaper. Samtidig følger vi politiske og makroøkonomiske risikobarometre nøye. Disse holder oversikt over valuta, betalingsbalanser, arbeidsløshet, inflasjon, vekst i verdiskapingen, statsgjeld, hvor lett det er å drive forretning, hvor næringsvennlig et land er og mye, mye, mer. Og det som er utfordrende, er at alle disse barometrene kun sier noe om fortiden, for eksempel ved siste måned-skifte. Vi har globale fond, og særlig SKAGEN Kon-Tiki, som investerer i fremvoksende økonomier. Blant grunnene til at disse landene er definert som "fremvoksende" er jo at de ikke er like stabile. Så det er nok riktig å si at den politiske risikoen vil være noe større i et fond som investerer i fremvoksende markeder, relativt til et fond som investerer i utviklede markeder, sier Alexandra.
Nå er det inflasjon som gjelder
I en nylig undersøkelse fra Bank of America kom det frem at det nå er inflasjon og økende renter som er øverst på listen over hva amerikanske investorer frykter mest for tiden. Tradisjonelt har inflasjon ikke vært investorers beste venn, men det er muligheter også.
- Det finnes alltid muligheter i aksjemarkedet. Den enes død den andres brød som det heter. Det er kanskje to ting jeg vil fremheve.
Det såkalte avkastningskravet. Dersom renten er lav, si 1 prosent, slik den har vært de siste 10 årene mer eller mindre, har en tusenlapp nesten like mye verdi i dag som om 10 år. Øker renten, la oss si til 5 prosent, vil den 1000 lappen være verdt rundt 30 prosent mindre om 10 år enn ved 1 prosent rente.
Og akkurat det motsatte – 1000 kroner tjent om 10 år vil være verdt 30 prosent mindre i dag med 5 prosent rente enn 1 prosent.
Derfor vil en høyere rente gjøre at vekstaksjer – de med forventet høy vekst i inntjeningen framover være mindre verdt enn de selskapene med inntjening i dag, såkalte verdiaksjer, kanskje de mer trauste aksjene vi kjenner fra våre porteføljer. Derfor har vi også sett et større fall i vekstaksjer enn verdiaksjer hittil i år.
La oss se på mulighetene – det ene er jo verdiaksjer generelt. Men det vi også må lete etter, er de aksjene som har evne til å øke prisene sine i takt med inflasjonen, slik at ikke deres inntjening blir skadelidende.
Ett konkret eksempel er diskresjonære innkjøp. Dersom du og jeg må betale mer for strøm og mat, har vi mindre igjen for såkalte diskresjonære varer. Vi trenger jo ikke nye ski til vinteren, vi trenger ikke en ny bil, vi trenger ikke kjøpe den nye dressen. Vi utsetter slike kjøp og produsentene sitter igjen med for store varelager og må selge varene på salg. Altså de har ikke prisingsmakt, mens matvareprodusentene i mye større grad har det fordi du er nødt til å handle, forklarer investeringsdirektøren.
Nye tider for globaliseringen
Pandemien og krigen i Ukraina har også fått oss til å revurdere hvordan verden er organisert. Noen hevder at globaliseringen er over, og at vi får en ny verdensorden med Russland/Kina på den ene siden og Vesten på den andre.
-Vi ser hele tiden framover og prøver å forestille oss hvordan verden vil se ut om 1 år, 3 år, 10 år. Det er vanskelig å se inn i glasskulen, men vi søker hele tiden å prøve å forstå hva som rører seg i det store bildet og det lille bildet, på selskapsnivå.
Ett scenario er jo nettopp det du sikter til, at verden blir mindre globalisert enn tidligere, at noen fabrikker flagger hjem igjen. Dette gir jo store muligheter, særlig for industrisektorer som skal bygges opp i USA og Europa og den tilhørende verdikjeden. Vi leste i forrige uke i norske aviser om hvor avhengig vesten er av legemiddelprodusentene i Kina og India. Dette er viktige ingredienser som kommer til i større eller mindre grad, til å flytte tilbake, avslutter Alexandra.
