Klimatoppmøtet COP26 vil med rette betyr enda mer detaljgranskning av hvordan fondsforvaltere integrerer bærekraftspørsmål i sine investeringsprosesser. Allerede nå gransker myndighetene de som overvurderer bærekraftegenskapene i sine selskaper eller produkter nøye. Men de største kravene vil komme fra kapitaleierne. Fra småsparerne til de største pensjonsfondene – kundene vil vite hvordan pengene deres investeres og om dette er i tråd med deres egne overbevisninger.
Den gode nyheten for aktive forvaltere som SKAGEN er at selskapene også blir gjenstand for økt press fra sine egne kunder til å sette opp miljømål og følge opp hvordan, når og om de blir nådd. Selv tilsynsmyndigheter og bransjeorganisasjoner spiller en viktig rolle her, særlig i spørsmål om å standardisere opplysninger. Noen initiativ som kan nevnes er Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD) og det nylig lanserte International Sustainability Standards Board (ISSB).
Multinasjonale rammeverk for å forbedre konsekvensene og handlinger er velkomne – særlig for investorer som SKAGEN, som investerer ved hjelp av ubegrensede globale mandater. På den andre siden kan bredden også minske effektiviteten når det gjelder å sette pris på selskapene. Forhåpentlig kan COP26 bidra til å fremskynde og stryke mange av de globale initiativene som er i ferd med å vokse frem, gjennom å gi de fornyet mening.
Ansvar til kundene
Vårt ansvar som følger med oppdraget som aktive investorer er å finne de selskapene som gir best mulig risikojustert avkastning til andelseierne våre. Klimarisikoen er den største, mest livstruende endringen vi står overfor. Å ignorere dette ville vært et stort brudd mot vår plikt mot kundene.
I tillegg utgjør det en viktig del av vår analyse for å fatte investeringsbeslutninger. Kun selskaper som vi tror vil ta sitt ansvar for å bidra til å redusere klimaendringene blir valgt til våre porteføljer. De som utgjør en del av problemet blir fanget i lovverket og sakker etter. Risikoen for etternølerne, og eierne, har bare økt etter COP26. Omvent har de potensielle fremgangene aldri vært større for selskaper som har ingeniører, innovasjonskapasitet og investeringer på plass for å sikre konkurransekraft.
Dette gir aktive forvaltere en tydelig fordel. Vi kan bestemme hvilke selskaper vi skal ha hvor, hvor stor eksponering vi ønsker og når vi skal selge. Sett det opp mot passive forvaltere hvis investeringsbeslutninger kun bygger på selskapenes størrelse for å reflektere en indeks. Enkelte utelukker etternølerne innen bærekraft fra sitt investeringsmiljø, mens andre ikke gjør det. En fersk studie fra Reclaim Finance[1] viser at kun 2,5 prosent av de 13 billioner dollar som forvaltes av verdens største passive forvaltere utestenger investeringer i kull.
Aktive eiere, særlige sånne med konsentrerte porteføljer som SKAGEN, har også en fordel når det gjelder å følge opp og diskutere bærekraftspørsmål med ledelsen i selskapene som de treffer regelmessig – særlig dersom relasjonen er bygget opp over en lang investeringsperiode. Aktive eiere har en bedre forståelse for hvordan bærekraftspørsmål påvirker verdsettelsen, både negativt sammenlignet med andre investeringsrelaterte risikofaktorer, og som en positiv katalysator for en oppvurdering.
Hvem vinner løpet?
I takt med at bærekraft blir en stadig viktigere drivkraft bak fremtidstro og vurderinger, tilfører det en ekstra dimensjon til de utfordringene som aktive forvaltere møter, særlig for SKAGEN som en verdiforvalter. Generelt klassifiserer vi selskaper som enten skilpadder eller harer. Tesla er en typisk hare. Tross et tiår med tap har selskapet enorm støtte fra investorer som har kjøpt seg inn i den fremgangsrike visjonen om å skape den første masseproduserte elbilen.
Samtidig holder skilpadder som VW på å forvandle elbilmarkedet i det stille. Den tyske bilgiganten skal investere 19 milliarder euro i elbilproduksjon de neste fire årene, og spår at elbiler vil stå for mesteparten av det totale salget i 2030. Et annet eksempel er Toyota som forventer at 70 prosent av deres internasjonale salg vil bestå av elbiler, mens Volvo enda mer ambisiøst satser på å kun selge elbiler i 2030.
Målet for samfunnet er å gjøre bilbransjen fossilfri. Nå står den for 27 prosent av EUs CO2-utslipp, mens bilprodusentenes mål er å vinne løpet og gi aksjonærene best mulig risikojustert avkastning. Skilpaddene verdsettes til mellom 8 og 12 ganger gevinsten, mens harens P/E-tall er 377 ganger, så bare kun de mest eventyrlystne investorene velger bort dem.
COP26 understreket også de politiske utfordringene vi står overfor når det gjelder å håndtere klimaendringene. Flere av verdens ledere dukket ikke opp, og de som deltok gjorde tvilsomme fremskritt for å sette opp de nødvendige planene som trengs for å stoppe den globale oppvarmingen.
Dette fungerer også som en påminnelse for oss om hvor fint det private næringslivet er, og at en fri markedskonkurranse trolig er vårt største håp for fremtiden. I stedet for å sitte på hendene og vente på at lovverket skal ramme dem, tilpasser mange selskap seg proaktivt og bidrar til den gigantiske forvandlingen vi nå opplever. Under er det tre eksempler på skilpadder som lett hadde kunnet forbli inne i skallene sine, men som i stedet har valgt å fornye seg og gå forbi konkurrentene.
Vår jobb som investorer er å ta veloverveid risiko. Ingen selskaper er uten utfordringer, men det er hvordan de håndterer dem som gir oss verdifull innsikt i hvor stort potensial de har for fremtidig verdiskaping. Risikoen for selskaper som ikke klarer å møte utfordringene er større enn noen gang, men gevinsten for de som klarer det er desto større.
OBS: Alle tall per 30/09/2021 om ikke annet er oppgitt.
Referanser
[1] Slow Burn: The asset managers betting against the planet. The Inaugural 2021 Asset Managers' Coal Scorecard. April 2021