Som den første sentralbanken blant de såkalt industrialiserte økonomiene satte Norges Bank opp styringsrenten i september og varslet samtidig at de kommer til å fortsette å heve renten de neste kvartalene så lenge økonomien utvikler seg som forventet.
Fart i økonomien
Som alltid når sentralbanken setter opp renten var media raskt ute med å påpeke at høyere styringsrente betyr dyrere boliglån. Dyrere boliglån er selvsagt ofte én konsekvens av renteheving, men det er viktig å huske på at økte styringsrenter som regel betyr at økonomien går bra. Gjør vi opp status på hvor Norge er i løypa ser vi at norsk verdiskaping er tilbake på nivået vi hadde før pandemien og veksten i økonomien er høy. Samtidig er arbeidsledigheten lav og fallende og konsumprisveksten innenfor normalen.
Konsumprisveksten får mye oppmerksomhet for tiden da vi ser store svingninger i råvarepriser, men ser vi på den såkalte kjernekonsumprisindeksen, som ser bort fra energipriser og avgiftsendringer, viser den beskjedne 1 prosent vekst siste år. I sum altså en god realøkonomisk utvikling og en normalisering av styringsrenten følger da naturlig.
Uvanlig lave renter
Fra et investorperspektiv kan også stigende renter virke dramatiske. Hittil i år har fall på verdens børser i stor grad sammenfalt med økninger i lange renter og stigende renter kan sågar bety prisfall på renteinvesteringer. Rentenivået under pandemien har vært eksepsjonelt lavt og selv etter den siste tids renteoppgang har vi fremdeles det de fleste vil kalle lave renter. Ser vi imidlertid på dagens rentenivå sammenlignet med nyere historie er både 10, 5 og 3 års statsrenter i Norge nå omtrent på mediannivået siste 10 år. Det betyr at halvparten av tiden har rentene vært over dagens nivå og halvparten av tiden har de vært under.
Hva man tror om renten framover avhenger selvsagt av fremtidsutsiktene og ikke hva som har skjedd siste 10 år, men man kan spørre seg om man forventer en realøkonomisk utvikling som ser veldig annerledes ut de neste 10 år enn de forrige 10? Det kan være fristende å for eksempel spå et paradigmeskifte med kraftig inflasjon og sentralbanker som mister kontrollen, men som investor kan det imidlertid bli dyrt å ta store posisjoner basert på hypoteser om voldsomme strukturelle skift.
Historien viser at verdensøkonomien stort sett er en seig materie med satte strukturelle rammer og selv om vi ser både positive og negative overraskelser er disse typisk av syklisk natur rundt en langsiktig trend.
Lite attraktive renter?
Det er fort gjort å tenke at et lavt rentenivå og forventninger til høyere renter gjør det lite attraktivt å investere i rentepapirer, men et eksempel fra de siste årene viser et annet bilde. Hadde man investert i en 10 og en 5 års norsk statsobligasjon i midten av august 2018, da rentenivået lå omtrent på samme nivå som nå, ville man fått en årlig avkastning på henholdsvis 2,2 prosent og 1,6 prosent fram til i dag (selv om rentenivået steg kraftig fra august til oktober 2018). Kanskje ikke noe å hoppe i taket for, men så skal da heller ikke renteinvesteringene være den store avkastningsdriveren i en portefølje. I samme periode leverte Oslo børs en årlig avkastning på nesten 9% takket være et sterkt 2021, men det var først ved starten av 2021 at børsen gikk forbi de to nevnte renteinvesteringene i akkumulert avkastning fra august 2018.
I SKAGEN er vi opptatt av å tenke langsiktig og se på de lange trendene. Renteinvesteringer er kanskje litt kjedelige, men viser seg gang på gang gode å ha når det blåser opp til storm i finansmarkedene. Hvem vet når den neste pandemien kommer?
Dette er SKAGENs rentefond - se oversikten