Har norsk økonomi vokst med nesten ni prosent fra første kvartal 2008, eller har landets økonomi stått på stedet hvil? Det kommer an på hvor du roper i den statistiske skogen.
Bruttonasjonalproduktet (BNP) er et kjent og kjært mål på et lands verdiskaping. Og det kommer neppe til å bli irrelevant med det første. Men i noen land, som i Norge, er trolig realdisponibel inntekt (RDI) et vel så viktig mål på hva som genereres av verdier i løpet av en periode.
At nasjonalregnskapets fokus er på BNP har sine gode grunner. Blant annet har man lange tidsserier for BNP. Fra Norge er det pålitelige kvartalstall fra 1978, i USA – alle økonomiske nøkkeltalls hjemland – har man gode kvartalstall fra 1947.
Det er mange andre grunner til å ha fokuset på BNP som jeg ikke går gjennom her. Mitt poeng er at for Norges vedkommende bør kanskje fokuset i noen sammenhenger heller flyttes over på RDI, noe Statistisk sentralbyrå (SSB) nå har tilrettelagt bedre for.
Her er noe av det BNP ikke fanger opp:
- BNP korrigerer ikke for verdiforringelsen av kapitalutstyret. Dermed fremstår verdiskapingen generelt som høyere enn den er.
- BNP tar ikke hensyn til at noe av den verdiskapingen som genereres i Norge tilhører utlendinger, og at noe av verdiskapingen i utlandet tilhører nordmenn – enten som arbeidsinntekt eller kapitalinntekt.
- BNP får ikke med seg endringer i verdiskapingen som skyldes endringer i bytteforholdet, det vil si hvor mye import vi kan erverve oss for en gitt mengde eksport.
Med fremveksten av oljesektoren, økt betydning av internasjonalt varebytte og den store norske finansielle formuen i utlandet, har de to siste momentene fått en stadig større betydning for utviklingen i det norske folks inntekt og forbruksmuligheter. Dette taler for at RDI, som korrigerer BNP for kapitalslit, netto lønns- og kapitalinntekt fra utlandet og endringer i bytteforholdet, bør får mer oppmerksomhet.
SSB tenker kanskje i samme baner. Byrået har i hvert fall begynt å publisere kvartalsvise tall for RDI. Tallserien går tilbake til 2002. Forhåpentligvis kan man innarbeide eldre statistikk og få kvartalsvise tall tilbake til 1978. Årstall fra 1978 er på plass – men makroøkonomer lever jo fra kvartal til kvartal av kjærlighet til lange tidsserier.
Denne figuren viser utviklingen i BNP og RDI siden 2002. Tallene er hentet fra SSB, jeg har kun justert tallseriene slik at begge bruker det en krone var verdt i første kvartal 2005 som måleenhet.
Den kanskje mest interessante observasjonen: Målt med BNP var norsk verdiskaping 8,7 prosent høyere i første kvartal 2017 enn i første kvartal 2008. Målt med RDI var verdiskapingen i årets første kvartal kun 0,5 prosent høyere enn i første kvartal 2008. Ifølge RDI har norsk økonomi snart hatt et tapt tiår. (BNP referer til samlet BNP, ikke fastlands-BNP.)
RDI fanger ikke opp verdiendringen på finansielle aktiva, noe Norge nå netto har en god del av i utlandet. Kapitalgevinster og -tap som følge av endringer i aksjekurser, obligasjonskurser og valutakurser regnes ikke som verdiskaping (eller kapitakonsum) i nasjonalregnskapet. Denne unnlatelsen er analogt med hvordan SSB, og tilsvarende byrå i andre land, ikke regner med endringer av verdien på naturressurser når man måler nettonasjonalproduktet (NNP). Kapitalslitet, forskjellen på BNP og NNP, går på kostnaden ved å vedlikeholde produsert kapital. Om f.eks. kontinentalsokkelen tømmes for karboner eller om karbonene blir mindre verdt, regnes ikke dette som slitasje på naturkapitalen.
Det er bra at SSB nå produserer kvartalsvise tall for RDI. For Norges vedkommende gir denne tallserien på mange måter et bedre bilde av utviklingen i nordmenns inntekt og forbruksmuligheter enn BNP-tallen.