I det siste har globale reguleringsmyndigheter litt forsinket begynt å sikte seg inn mot grønnvaskerne. DWS fikk besøk en tidlig morgen av tysk politi og er nå under etterforskning både av europeiske og amerikanske myndigheter. I USA fikk BNY Mellon en saftig bot fra det amerikanske finanstilsynet SEC for å ha gitt villedende informasjon om sine bærekraftige investeringer. Ikke overraskende og ganske forståelig er ESG-ratinger i myndighetenes sikte.
European Securities and Markets Authority (ESMA) fant, som et ledd i sin informasjonsinnhenting om markedet i juni, hele 59 tilbydere av ESG-ratinger i EU. De fant "en mangel på dekning av spesifikke bransjer eller enheter, utilstrekkelig detaljerte data og mangel på transparens rundt metodene som er brukt av ESG-rating selskaper".
De ulike metodene og målesystemene som brukes kan gi vidtrekkende resultater og ofte motstridende anbefalinger. En nylig CFA-undersøkelse av de seks største tilbyderne av ESG-ratinger for over 400 selskaper i 24 bransjer, fant liten korrelasjon mellom hvordan de ulike selskapene ble rangert i de ulike ratingene. Det største sammenfallet var 50 prosent og lavest 7 prosent (se tabell). Til sammenligning har de tre største kredittratingbyråene en korrelasjon mellom 94 og 96 prosent for de samme selskapene.
Bildet varierer i ulike sektorer. En undersøkelse fra 2019[1] viser at de syv største ratingbyråene var mest uenige om telecom og langvarige forbruksvarer, og minst om kontorutstyr og produksjon. I en tidligere artikkel understreker porteføljeforvalter Michael Gobitschek at eiendomsmarkedet kryr av rundt 600 ulike systemer. Det er også stor uenighet mellom ESGs tre pillarer. Siden klima og biomangfold blir stadig mer datadrevet er det størst enighet rundt miljø (46 prosent korrelasjon), sammenlignet med samfunn (33 prosent) og selskapsstyring (16 prosent). Finanssektoren har særlig lav korrelasjon med bare 10 prosent sammenfallende resultater.
Et eksempel er Credit Suiesse som ble dømt i Sveits' kriminaldomstol i juni fordi de ikke klarte å håndheve hvitvaskingsregler. Ratingen for G'en i ESG (selskapsstyring) varierte betydelig mellom tilbyderne ved inngangen til året, fra 15 prosent (S&P Global) til 81 prosent (Refinitiv). Dette til tross for en rekke høyprofilerte skandaler, blant annet sparking av ledere og 7 milliarder dollar i tap etter å ha lånt ut penger til mislykkede hedge fond og leverandørkjede-finansiører.
Flere spørsmål enn svar
Standardisering går åpenbart mot de kommersielle interessene til ESG-ratingselskapene, men de store innbyrdes avvikene er et like åpenbart problem for investorer. Det skaper forvirring når de skal evaluere ulike fond, særlig når transparensen er tilnærmet ikke-eksisterende uten tilgang til den underliggende analysen. Det er en risiko for at implementeringen av ESG blant investorer og selskaper sakker etter.
Mer alvorlig er det at det kan føre til utilsiktede skjevheter i porteføljekonstruksjonen, for eksempel mot større selskaper som har større ressurser for å tilby ESG-informasjon, og er mer sannsynlig vil bli dekket av de dominerende tilbyderne. Fond kan også bli skjevfordelt geografisk med Europabaserte selskaper som har høyere ESG-ratinger enn de i andre deler av verden[2]. Det åpner også for misbruk av investeringsforvaltere som kan plukke de gunstigste ratingene for å blåse opp ESG-scoren i porteføljene sine – også kjent som grønnvasking.
Av disse grunnene følger myndigheten nøye med da ESMA nylig kunngjorde "en mulig vurdering av behovet for å introdusere regulatoriske sikkerhetstiltak for ESG-ratingprodukter" i Europa. I USA foreslår SEC tettere oppfølging og standardisering av ESG-rapportering i fondsmarkedsføring.
Vi hilser den strengere overvåkingen velkommen, selv om det er litt skremmende. ESG er fortsatt subjektivt og mistankene om juks er stadig mer tåkete. Dette har vært fremst i pannebrasken I SKAGEN lenge, og vi jobber ofte med tredjeparter for å sikre at vi innfrir disse forventningene. Vi tror på åpen kommunikasjon rundt dilemmaene og avveiningene. Vi forsøker ikke å pynte på eller forenkle veldig kompliserte problemstillinger.
Vi bruker ratingbyråer på samme måte som vi bruker aksjeanalyser – som en faktor vi må vurdere blant en rekke kvantitative og kvalitative faktorer. I vår siste ESG-rapport skrev vi om en nylig sak med UPL hvor vi fant faktafeil i en av tilbydernes ESG-vurderinger. Feilen gjorde at de fundamentalt feilvurderte selskapet. På samme måte vil investorer som er oppdaterte og forberedte på å analysere mindre selskaper kunne finne aksjer som ikke har en bærekraftrating, men som ofte gjør en bedre jobb med å håndtere ESG-risiko enn de større konkurrentene.
På samme måte som verdsettelse og kontantstrømanalyse, fins det ingen snarveier utenom hardt arbeide og gjøre våre egne analyser. Investorer som er forberedt på å gjøre jobben, for eksempel ved å engasjere seg i selskaper og stille utfordrende spørsmål kan tippe risiko-avkastningsbalansen i sin favør.
Referanser
[1] Source: ESG Rating Disagreement and Stock Returns, Swiss Finance Institute Research Paper, August 2019
[2] Kilde: Study on Sustainability-related ratings, data and research, European Commission, juni 2021